Hva det er regjeringen vil forby

Fredag kom det bebudede høringsnotatet fra regjeringen om regulering av konverteringsterapi. Frem til høringsfristen midt i oktober kan nå alle som vil melde inn sine synspunkter.

På den ene siden er det grunn til å advare mot politiske pressgruppers ønske om å bruke lovverket til å redusere meningsmotstanderes handlingsrom. På den annen side er det grunn til å minne om hva et eventuelt forbud er ment å skulle ramme.

Dette sier høringsforslaget om bønn og sjelesorg

Det er ingen grunn til å late som om toleransen for et klassisk kristent syn på ekteskapet ligger an til å få økt anseelse i den løpende samfunnsdebatten. Snarere ser vi at borgerlige politikere er like ivrige etter å bruke statens maktmidler som sine kolleger på venstresiden.

Men i stedet for å krisemaksimere bør vi minne om at vi finner mye av utgangspunktet for høringen uttrykt i menneskerettighetenes artikkel tre: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.»

Ifølge høringsnotatet ble det i 2020 registrert 97 anmeldelser om hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering. 23 prosent av de spurte lhbt-personene oppgir å ha vært utsatt for hatefulle ytringer det siste året, 15 prosent oppgir å ha vært utsatt for konkrete trusler.

Som på mange andre områder må vi ta høyde for at mørketallene kan være store. Det er mot dette bakteppet vi bør forstå bakgrunnen for høringen og for ønsket om et forbud.

Samtidig er det verdt å merke seg kulturminister Abid Rajas (V) uttalelser om at det etter lovavdelingen i Justisdepartementets vurdering antakelig ville være i konflikt med menneskerettene å innføre et absolutt forbud mot konverteringsterapi.

Her kan man få inntrykk av at de samme menneskerettighetene blir holdt frem som et hinder for å gjennomføre den politikken man egentlig ønsker å gjennomføre. Det bør mane til sindig ettertanke.

Siden fenomenet konverteringsterapi for alvor ble satt på den politiske dagsordenen i 2019 har flere spurt hva det faktisk er. I høringsnotatet står det eksplisitt at «Uttrykket «konverteringsterapi» har ikke et presist meningsinnhold, og brukes om en rekke ulike handlinger.»

Nå foreslår departementet at konverteringsterapi i juridisk forstand skal defineres som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Allerede innledningsvis skriver departementet at «I noen sammenhenger kan det være vanskelig å definere hvor grensene skal gå mellom hva som skal være tillatt og ikke.»

Det kan virke selvsagt, men er likevel en viktig erkjennelse. I ønsket om å gjøre det gode kan vi risikere å gå oss vill når det gjelder vurderinger av hvordan lovverket skal brukes.

I høringsnotatet presenterer regjeringen også nærmere vurderinger av hva «behandlingslignende» betyr. Da er det snakk om tildeling av medisiner, om bruk av teknikker som minner om behandling av psykiske lidelser eller om handlinger med en systematisk eller gjentagende karakter.

Det ligger som et premiss at en mye av det som har blitt kalt konverteringsterapi foregår i private settinger, eller i religiøse sammenhenger. Fordi begrepet har vært uklart, har man blant annet i kristne sammenhenger spurt hva et forbud vil bety for forbønn og sjelesorg. Her kommer departementet nå med en viss klargjøring.

Det står i høringsnotatet at et eventuelt forbud ikke skal ramme «samtale om personers livssituasjon, herunder at en person har vanskeligheter med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Det blir også understreket at «en regulering ikke skal føre til at psykologer, psykiatere, familieterapeuter, prester, forbedere mv. blir redde for å innlate seg på en samtale med personer som har problemer med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»

Dette er nyttige og viktige avklaringer. Det skal bli interessant å se hva høringsrunden fører til på dette området. Med en slik forståelsesramme vil nok også mange kristne sammenhengers skepsis til lovforslaget kunne reduseres.

Ropstad om konverteringsterapi: – KrF vil ikke forhandle bort trosfriheten

Det å «formidle en tro på at endring av seksuell orientering er mulig kan heller ikke forbys», står det å lese i høringsnotatet. Det gjenstår å se hvordan dette blir fulgt opp.

Dagen har flere ganger skrevet om den finske parlamentarikeren Päivi Räsänen som er tiltalt for hatkriminalitet blant annet for å ha sitert Romerbrevet på Twitter. Dette viser hvordan selve det å holde frem et standpunkt av noen blir oppfattet som hatefullt.

Det illustrerer behovet for en forsiktighet som alle lovgivere bør ta innover seg.