Debatt
Hva er arminianisme?
I Dagen 30.03.2024 står det om Vera og Mads, og Veras reise til kalvinismen. To ganger i teksten blir ordet arminianisme og arminianere brukt, dette uten at det teologiske rammeverket som kalles arminianisme blir definert.
Arminianere kan deles inn i to grupper, som i all hovedsak er enige:
Annonse
Reformerte arminanere. Disse knytter sin lære tilbake til Jacob Arminius og Remonstrantene i den reformerte kirke i Nederland på 1600-tallet.
Wesleyanske arminianere. Disse knytter sin lære til John Wesley, Metodismens grunnlegger.
Arminianismens 5 artikler
Som to unge arminianere i Norge er vi bekymret for at arminianisme kan bli et samlebegrep for alle syn på utvelgelsen som ikke er kalvinske eller lutherske. Derfor ønsker vi å trekke frem en revidert versjon av remontrantenes fem artikler om utvelgelsen, samt fire forskjellige typer nåde som gir et rammeverk for vår teologi.
Kalvinistenes «TULIP» ble formulert i 1618 som et tilsvar til Remonstrantenes 5 artikler som ble skrevet i 1610.
Vi ber om at betegnelsen arminianisme bare må bli brukt om dem som holder til syn som er tilnærmet lik det vi legger frem under. Dette vil føre til en ryddigere og tydeligere samtale.
For å huske disse 5 artiklene bruker vi akronymet KRAFT.
Kondisjonell utvelgelse
Annonse
(Denne læren finner vi i blant annet Romerne 8,29 og Efeserne 1,3–6.)
Vi tror at Gud på forhånd har utvalgt dem som ved troen blir kledd i Kristus. Dette er betingelsen som avgjør om vi er utvalgt eller ikke. Det finnes to forskjellige syn innad i arminianismen på dette:
Individuell utvelgelse: Gud utvalgte hver troende individuelt basert på hans forutviten om at personen kom til å ta imot troen og skrev dem derfor inn i «Livets bok» til evig liv før verdens grunnvoll ble lagt.
Fellesskapelig utvelgelse: Gud utvalgte Kristus før verdens grunnvoll ble lagt. Alle som ved troen er en del av den universelle kirken, er kledd i Kristus og er derfor utvalgt i Jesus Kristus via assosiasjon. Med andre ord er ikke hvert enkelt individ utvalgt, men bare Kristus.
Radikalt syndeforderv
(Dette henter vi fra bibelsteder som Romerne 3,11 og Efeserne 2,1–3.)
Radikalt syndeforderv er det samme som totalt syndeforderv. Vi tror i likhet med kalvinister at mennesket ikke kan komme til, elske eller søke Gud ved egen kraft. Det er altså Gud som må virke i mennesket slik at de har mulighet til å ta imot frelsen.
Allmenn forsoning
Annonse
(Vi henter denne læren fra skriftsteder som 1 Timoteus 2,4; 2 Peter 3,9; Johannes 3,16.)
Vi tror at Jesus bar hele verdens synd opp på korset og betalte straffen for alle. Det finnes ikke et eneste menneske som Jesus ikke døde for. Vi tror Gud elsker sine fiender og at han ønsker at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse. Når det er sagt holder vi ikke til vranglæren universalismen. Vi tror at Kristi død er for alle, men bare gjelder for dem som tror.
Frigjort til å tro
(Denne læren er bases på skriftsteder som Johannes 12,32 og 16,8.)
For å gi det radikalt fordervede mennesket muligheten til å ta imot Kristi forsoning kreves det en handling fra Gud. Vi tror at Gud ved sin nåde og sitt kall frigjør alle mennesker, slik at de kan velge å motstå eller akseptere frelsen. Dette er en naturlig konsekvens av kombinasjonen av læren om radikalt syndeforderv og allmenn forsoning.
Trygghet i Kristus
(Denne læren er baser på skriftsteder som Romerne 8,38–39; Titus 1,16; Romerne 11,19 og Hebreerne 6,6)
Vi tror at Gud aldri vil forlate oss, og at han forblir trofast dersom vi er troløse. Samtidig erkjenner vi at Bibelen klart forkynner at vi ved å forsake vår tro, slik som det står om i Hebreerbrevet, kan falle fra troen. Vi tror ikke at man faller fra frelsen hver gang man synder, men at man ved å leve uten omvendelse over lengre tid kan herde hjertet sitt til den grad at en selv velger å forkaste frelsen. Likevel vil Kristus selv aldri forlate oss.
Annonse
Titus 1,16; Romerne 11,19–21 og Hebreerne 6,4–6 legger frem læren om at vi kan falle fra. Læren om at Kristus aldri forlater oss finner vi blant annet i Romerne 8,38–39.
Arminianere tror at Gud, selv om vi ikke fortjener det, virker i oss ved sin frigjørende, rettferdiggjørende, helliggjørende og herliggjørende nåde.
Frigjørende nåde
Den frigjørende nåden virker i alle og den kommer før frelsen. Metodister kaller denne nåden for forutgående nåde. Mens andre bruker begrepet allmenn nåde. Uansett refererer dette til det man på engelsk ville kalt «Common grace/Prevenient grace». Nåden blir gitt til alle og ikke bare troende (allmenn) ved at Den Hellige Ånd drar mennesker mot Gud lenge før de selv oppdager det og forstår det (forutgående).
Nåden frigjør oss ved at Den Hellige Ånd kaller oss og overbeviser oss om synd, skyld og dom. Det er denne nåden som gir oss den frie viljen til å takke ja til Guds gave om frelse. Dette er også gaven som gjør at folk som ikke tror evner å gjøre godt på tross av deres radikale/totale syndeforderv.
(Mange arminianere velger å dele opp allmenn nåde til forutgående nåde og overbevisende nåde, vi som forfattere mener at disse ligger så tett sammen at det er unaturlig å skille dem).
Rettferdiggjørende nåde
Gjennom rettferdiggjørelsen viser Gud oss sin nåde ved at han ikke tilregner oss våre synder. Dette er fordi Kristus, selv om han er syndfri, ble kledd i våre synder og tok vår straff slik at vi kan blir kledd i Kristi rettferdighet. Denne rettferdiggjørelsen er av nåden alene, ved troen.
Annonse
«For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham» (2 Kor 5,21, BGO 2017).
Helliggjørende nåde
Helliggjørelse er prosessen der Gud ved sin nåde endrer oss slik at vi blir like ham. Denne prosessen blir knyttet til at Kristus oppreiser oss til et nytt liv sammen med ham. Helliggjørelsen er ikke av menneskelig kraft, men av nåde alene. Det er Gud som har skapt oss i Kristus Jesus til gode gjerninger.
Herliggjørende nåde
Når Jesus kommer tilbake for å dømme levende og døde skal vi bli herliggjort og få herliggjorte legemer. Alle konsekvenser av syndefallet som sykdom, synd og død vil da ikke lenger binde våre kropper og det vil ikke lenger være mulig for oss å falle fra Guds nåde. Vi vil være perfekte, uten noen form for tilbøyelighet mot ondskap.
Arminianere tror:
– At utvelgelsen er på bakgrunn av at man ved troen er plassert i Kristus.
– At mennesket har et radikalt (totalt) syndeforderv.
Annonse
– At forsoningshandlingen er en betaling for alle, men kun gjelder for de troende.
– At Gud er den handlende part i vår frelse og han frigjør vår vilje til å velge om vi vil følge han eller ikke.
– At Kristus aldri vil forlate oss, men at det er mulig å falle fra frelsen ved å forkaste troen eller omvendelsen.
– At Gud gjennom våre liv vil virke i oss ved sin frigjørende, rettferdiggjørende, helliggjørende og herliggjørende nåde dersom vi ved tro og omvendelse tar imot frelsen.
