Hva er det egentlig Israels nasjonalforsamling har vedtatt?

Mandag ble første del av den israelske justisreformen vedtatt i Knesset. I etterkant har media og kommentarfelt flommet over av svært sterk ordbruk. Mange omtaler reformen som et angrep på demokratiet, og noen snakker til og med om muligheten for borgerkrig i Israel.

Det er jo ikke uvanlig at situasjonen i Israel skaper debatt, både innenfor og utenfor dette lille landet. I Israel kan debatten gå så fillene fyker. Men la oss ta et steg tilbake: Hva er det egentlig Israels nasjonalforsamling har vedtatt?

Mandag ble altså «rimelighetsklausulen» vedtatt. Israel har flere grunnlovslignende basislover, og vedtaket innebar en endring av den basisloven som gjaldt justisvesenet. Endringen gikk ut på å frata Høyesterett muligheten til å kansellere lover m.m. basert på rimelighetsbetraktninger.

Ja, landets høyesterett har faktisk siden 1990-tallet hatt som praksis å gripe inn i beslutninger vedtatt av de to andre statsmaktene, når dommerne etter egne rimelighetsbetraktninger har sett behov for det.

Denne praksisen er ikke noe vi vanligvis forbinder med vestlige demokratier – den har gjort at Israel har skilt seg ut. Med den ferske lovendringen vil ikke Høyesterett lenger kunne sette til side vedtak gjort av de to andre statsmaktene, bortsett fra når slik inngripen er hjemlet i lov (ref. norsk høyesteretts kjennelse om vindturbiner).

Israelske domstoler må nå dømme ut fra lovene – ikke ut fra privatmeninger

Andre deler av reformen går ut på at det ikke lenger er Høyesterett som skal utnevne høyesterettsdommere, heretter er det politikerne som skal ha siste ordet her. Lyder dette kjent? Det er i så fall ikke så rart, for Israel har nå tatt et steg i retning av hvordan maktfordelingsprinsippet fungerer her hjemme i Norge. Og i de fleste andre vestlige land. I seg selv er ikke dette et steg vekk fra demokratiet – tvert imot.

Grunnen til at noen likevel ser reformen som en fare for demokratiet, er dels at man ikke har fått med seg detaljer i hva den går ut på. Påstander om at Netanyahu nå vil kunne sette til side domstolkjennelser i korrupsjonssaken mot ham, florerer i en rekke medier – slik argumentasjon er smått absurd. Men at dette er en utbredt oppfatning, kan forklare mye av raseriet.

Store protester i Israel: – Ikke dette vi trenger nå, mener norske Te'ena

Noe har imidlertid kritikerne rett i: Dersom det er uenighet mellom venstre- og høyresiden i Israel, har venstresiden kunnet få gjennomslag uten å ha flertall blant de folkevalgte. Denne muligheten blir nå sterkt begrenset. De som setter likhetstegn mellom venstresidens verdier og demokrati, vil nå kunne argumentere med at venstresidens verdier, altså demokratiet, er i fare.

Om det er rimelig å benytte rimelighetsbetraktninger for å komme til en slik konklusjon, får bli en annen diskusjon.