Debatt
Hva er egentlig sannhet? Og hvem står for den?
Når kommer aksepten av sannheten? Idet en forstår sammenhengen og ser løgnen. Problemet er at alle skal ha aksept for sin versjon av sannhet. I en verden bestående av én sannhet. Så hva blir konsekvensen av et slikt samfunn? Et menneske stopper alltid å gråte til slutt. En blir nummen. Men enhver aksjon har en reaksjon. Hva blir så resultatet av at en blir nummen? Og har vi fått et samfunn som er numment?
Dette er en tanke til de som definerer seg som de egentlige kristne, ikke «personlig» kristne, det blir for enkelt. Bekjennende kristen, «en som taler Ordet, og står for det, samme hva». Du som ikke er redd for å utføre din kristne plikt i å rettlede andre. Du støtter Trump i hans ferd på denne jorden, og mener han er innsatt av Gud. Takk for ditt bidrag i denne tiden vi står i. Uten dere hadde jeg faktisk ikke forstått, så sånn sett føles det til tider som han faktisk er innsatt av Gud.
Jeg kommer fra en lang rekke med dommedagsprofeter. Den ene fortellingen verre enn den andre. Så et ønske om å fortelle min versjon av nåtidens endetidsfortelling, føles egentlig naturlig, når det endelig er min tur.
Men først, noen forutsetninger: Gud er vår skaper, Gud vet alt, kjenner alt og er alt. Uten ham hadde vi ikke eksistert. Det er under hans nåde vi eksisterer. Han kom til vår jord for å vise oss sannheten om hvordan få evig liv. Vi er gitt en bibel, dette er fortellingen om Guds utvalgte folk, og hvordan veien til frelse kan oppnås.
Så hva er poenget med å leve? Hva er meningen med livet?
Jeg ble lært at livet var en prøvelse, for å se hvem som var verdig himmelen. Alle ville få utfordringer, men Gud gir oss aldri større bør enn vi tåler å bære, ble vi fortalt. Premien var; ingen smerte, ingen sorg, ingen uro, ingen angst, ingen død, evig liv osv.
En fantastisk premie for den som tålte prøvelsene en fikk. Eller påførte seg selv, for det var oss selv og livene våre som gjorde at ting ble som de ble. På godt og vondt. Ble vi lært.
Oppveksten min var i mine øyne preget av mye magi. Vi skulle tro på noe ingen andre trodde på, vi skulle tro på noe som var godt, men vi så jo ingenting godt. Vi ble lært opp til hvor elendig verden var. I enhver anledning.
Dette ble jo selvsagt støttet opp med Bibelen som grunnlag og referanse. Samt egne erfaringer ute i det vi kaller for vår eksistens. Følelsen var magisk mange ganger, men hvilken følelse var det vi følte? Ble vi lært til at følelsen av frihet defineres som «samhold i opplevd akseptert fangenskap»? I det som vi opplever som «vår eksistens».
Så hva er egentlig frihet? Hvordan definere en tilstand av frihet til noen som aldri har opplevd det? Hvordan forklarer du til noen at det de oppfatter som frihet, egentlig ikke er frihet, men tvang? Og at det de opplever som sannhet egentlig er løgn?
Dette er hva Bibelen handler om. Bibelen er vår universale kode for å kunne forstå menneskets natur, orientere seg og til slutt forstå. Menneskets største utfordring er dog seg selv, de fleste klarer ikke å fullt ut akseptere at noe er større en selvet. De fleste klarer ikke å se andre enn seg selv.
Jeg ble lært at livet var en prøvelse, for å se hvem som var verdig himmelen.
Jo bedre selvet har det, jo vanskeligere blir det å forstå. Ref. kamelen og nøkkelhullet. «Alternativ» seksuell atferd og abort. Alkohol og fest. De dere prøver å hjelpe ved å påpeke deres feil gjerninger.
Jesus forteller og viser med eksempler hvordan vi ikke skal dømme hverandre, om og om igjen. Så hvorfor er dette så stort tema? Jeg undres på om dersom du ikke kan akseptere at andre er annerledes enn deg selv, og se verdien av det, går du etter min mening bort fra hele poenget med Bibelen.
Dersom en går bort fra sannheten, hva sitter en igjen med? Jo, løgnen. Og det er det som nå står igjen i samfunnet. Hvilken versjon av løgnen skal en tro på? Og hvilken side representerer hvem?
Helt siden tidenes morgen har jorden vært preget av konflikt. Å utpeke noen som Antikrist, eller for den saks skyld Jesus, som da, de to motsetningene, er uheldig. Å kalle Donald Trump for Jesus, blir i beste fall drøyt.
Men, fenomenet Donald Trump eksisterer jo, og blir sett på rundt i verden som en leder, en slags frelser for demokrati, menneskeverd og bærekraftig utvikling for mange. En slags motpol mot det etablerte. Det etablerte er jo korrupt, falskt, egoistisk og fullt av løgn. Men hva er det han beskriver, og hva var egentlig det etablerte?
Det etablerte definerer jeg som: Den originale hierarkiske oppbygging av samfunnsstrukturen der det styres fra toppen og ned. Maktpersoner som bestemmer hva som er til beste for samfunnet. Etter mitt syn står vi nå i en situasjon, der det som var det originale etablerte, angriper utfordreren. Utfordreren står for frihet, demokrati, samhold og kjærlighet.
Det etablerte har alltid vært opptatt av kontroll, styring og svekkelse av individets frihet. Så hva representerer Mr. Orange? Er han frelseren vi venter på? Eller er han bare et menneske han også, som i sin egen opphelligelse har fått folk til å tro at han skal redde dem fra undergangen?
PS! Vi har kun hatt én frelser som ga oss sannheten. Sannheten om at løsningene for alle våre problemer løses av kjærlighet, respekt, samhold og tilgivelse. Han var her i svært kort tid, og er unik i seg selv. Han ble født til denne verden utenfor ekteskapet, drakk vin, hang med de som samfunnet så på som mindreverdige. De som var syndige.
Trump er også unik i seg selv, men vi har hatt mange som han. Det er også ganske god dokumentasjon på hvem han er og hva han står for. Han ble født inn i rikdom og overflod og har levd i berikelse, på bekostning av den vanlige mann siden fødselen.
Bibelen forteller om endetiden, der de kristne skal bli de som står igjen, og om en tid der de som ble sett på som svake skal bli sterke. Og de sterke blir svake. En tid der løgnen regjerer, og de «rettroende» skriftlærde tar feil. En tid der alt blir snudd på hodet.
Dette er hva Bibelen sier om tiden da frelseren kommer tilbake. Hva Mr. Trump er, vet jo ingen. Men dersom han er frelseren vår, vil jeg heller ha originalen tilbake.