Hva er en sunn og sann fornyelse?
Det er ingen tvil om at homofile og lesbiske har lidd mye vondt, møtt mye ufølsomhet og harde hjerter, og jeg har nok selv vært medskyldig i det. Min drøm er at vi i fremtiden kan være en kirke som med åpne armer tar imot alle som på en eller annen måte sliter med seksuell brutthet.
I sitt forsvar for samkjønnede ekteskap skriver leder i Åpen Folkekirke, Sturla Stålsett, i Dagen 3. august at fornyelse og forandring er nødvendig for at kirken i størst mulig grad skal (for) bli det den ifølge trosbekjennelsen er: «Én, hellig, allmenn og apostolisk kirke». Siden jeg i hele mitt voksne kristenliv har identifisert meg som en karismatiker som mener at kirken trenger fornyelse, er det interessant at en så sentral mann som Sturla Stålsett mener kirken trenger fornyelse.
LEDER: Terror mot homofile
Annonse
Dessverre bommer han radikalt på hva en kristen fornyelse er. Det avslører han når han skriver at kravet om aksept for kirkelig vigsel av likekjønnede par er grunnet i «ny innsikt». Kristen fornyelse er nemlig ikke forkynnelse av ny innsikt. Kristen fornyelse er gjenoppdagelse av gammel innsikt. Det var det reformasjonen og fornyelsesbevegelser både før og etter har dreid seg om: bibelske sannheter som har blitt fortrengt eller glemt for så å bli løftet fram i forkynnelsen til fornyet tro, lære og praksis.
Samkjønnet seksualitet har aldri vært akseptert innen jødisk eller kristen morallære. Både GT og NT er entydig avvisende til dette. Når Stålsett og hans meningsfeller vil innføre noe som Bibelen og en samlet kirke gjennom alle århundrer har avvist, representerer de derfor ikke en fornyelse. De har ikke gravd fram en sannhet som har vært glemt eller undertrykket, men en løgn som alltid og entydig har blitt avvist.
Jeg legger for øvrig merke til at Stålsett og hans meningsfeller ikke lenger argumenterer med at den homofili som omtales og avvises i Bibelen er noe annet enn den homofili som praktiseres i dag. Det tar jeg som et tegn på at Bjørn Helge Sandvei, ekspert på nytestamentlig gresk og selv homofil, har nådd fram med sin forskning. Han påviser i sine artikler at homofil og lesbisk praksis i antikken og i dag ikke skiller seg fra hverandre. Når Paulus derfor avviser homofil praksis er det helt relevant for våre dagers debatt.
Den siste tiden er det kjærligheten som har vært brukt som argument. Det hele fremstår for meg som et misbruk av kjærlighetsbegrepet. Det er fristende å omskrive vers 4 i Judas’ brev: «De misbruker vår Guds kjærlighet (nåde i Judas’ brev) til et utsvevende liv».
Det er ingen tvil om at homofile og lesbiske har lidd mye vondt, møtt mye ufølsomhet og harde hjerter, og jeg har nok selv vært medskyldig i det. Min drøm er at vi i fremtiden kan være en kirke som med åpne armer tar imot alle som på en eller annen måte sliter med seksuell brutthet. Min drøm er at biskoper og kirkeledere leser Øivind Svendsens vitnesbyrd i Dagen 26. juni og oppmuntrer kristne til å lytte og gå sammen med mennesker som sliter med uønsket seksuell tiltrekning uten å oppmuntre dem til å gå inn i en livsstil som er fremmed for bibelsk standard. Det ville være en sann fornyelse.
