Hva er foreldrerett for alle?
Jeg syns det er underlig at Dagen velger å angripe KrF for å være lite prinsipielle i privatskolepolitikken, og samtidig oppfordre oss til å inngå et nytt forlik med regjeringspartiene, skriver Anders Tyvand
Foreldrerett for alle, er overskriften på Dagens leder 19. mai. Der gir avisen full støtte til tidligere kunnskapsminister Kristin Clemets påstand om at KrF kun er opptatt av egne interesser i privatskolepolitikken.
Jeg er hjertens enig i at foreldreretten må gjelde for alle, og nettopp det har det vært viktig for meg å signalisere tydelig.
Mens Ap og regjeringspartiet Frp sier ja til kristne skoler, men nei til muslimske, har KrF vært tydelig på at både kristne skoler, humanistskoler og muslimske skoler må få muligheten til godkjenning og offentlig støtte. Vi må være prinsipielle, og foreldreretten må gjelde for alle.
Men hva går egentlig denne foreldreretten ut på? Når jeg snakker om foreldrerett, mener jeg retten til å sørge for at barna får en oppdragelse og undervisning som er i samsvar med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning.
Denne rettigheten er blant annet nedfelt i FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og i den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.
Denne forståelsen av foreldreretten har helt siden 1970 ligget til grunn for norsk privatskolepolitikk med unntak av de årene da Kristin Clemet var kunnskapsminister.
På bakgrunn av dette inngikk KrF i 2007 et forlik med de rødgrønne partiene. Forliket dannet grunnlag for dagens privatskolelov, som åpner for å etablere skoler som utgjør et alternativ basert på religion eller pedagogisk retning.
Men når Clemet og Dagen mener at KrF også bør åpne for andre typer privatskoler, er det vanskelig å se at dette handler om foreldreretten.
Clemet spør meg blant annet om ikke det er alternativt nok at en privat skole rett og slett bare har ambisjoner om å være en veldig god skole.
Jeg har ambisjoner om at alle skoler skal være veldig gode, og jeg er selvfølgelig opptatt av at også private skoler skal holde god kvalitet.
Men hvis kvaliteten i seg selv skal få utgjøre noe alternativt til den offentlige skolen, mener jeg vi er på ville veier. Jeg ønsker meg ikke private eliteskoler der de beste lærerne gir de beste elevene den beste undervisningen.
Jeg ønsker en god skole for alle, og jeg vil motarbeide en utvikling der barna til de mest ressurssterke foreldrene får et bedre skoletilbud enn andre. Og det kan neppe være en menneskerett å få sende barna til en privat, statsstøttet eliteskole.
Jeg syns det er underlig at Dagen velger å angripe KrF for å være lite prinsipielle i privatskolepolitikken, og samtidig oppfordre oss til å inngå et nytt forlik med regjeringspartiene.
Jeg mener det hadde vært mer naturlig om avisen tok et oppgjør med Frp, og deres manglende prinsipielle holdning når de ønsker å forskjellsbehandle kristne og muslimske skoler. Da hadde overskriften på avisens leder vært langt mer treffende.
Jeg ønsker meg en sterk offentlig skole, og jeg ønsker meg gode alternativer. Jeg kan også være villig til å gå inn i en diskusjon om å utvide formålskriteriene, slik at vi kan åpne for ytterligere alternativer i privatskoletilbudet.
Men jeg mener at en fortsatt formålsstyrt lov er det mest hensiktsmessige for å sikre oss det mangfoldet vi ønsker, og at foreldreretten som ligger til grunn for privatskoleloven ikke må utvannes for mye.