Debatt
UVITENDE: Hva vet folk flest om hva som foregår av undervisning i klasserommene gjennomsyret av skeiv teori, spør Kari-Margrete Rensel Løvgren. Her fra 1. klasse 1A på «regnbuefyrtårnet» Jar skole i Bærum i 2017.
Terje Pedersen / NTB
«Hva? Er ikke jeg en gutt?»
Et NRK-intervju 13. juni i fjor har ikke sluppet taket i meg. Her leser vi om 8-åringen som på skolen ble bedt om å skrive hvilket kjønn han opplevde seg som og gi lappen til læreren. Hvordan har det seg at vi som samfunn har kommet slik på avveie?
I de siste par årene har «Foreningen FRI» og Rosa kompetanse, «Skeiv Ungdom» med Restart, og i uke 6, «Sex og politikk», møtt åpne dører i grunnskolen med sin radikale kjønnsideologi, alle med solide sugerør i statskassen.
Overfor sårbare barn som stoler på at det de hører i barnehage og på skole må være sant, er påtrykket massivt og ensidig. Slik står det for eksempel i elevboken Solaris fra Aschehoug i naturfag for 3.–4. klasse:
«Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er (…) Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente eller ikke vite helt.»
