For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Debatt

I ENDRING: Synkende gudstjenestedeltakelse er et utviklingstrekk som bør tas på alvor, skriver Stephen Sirris.

Hva er kirkens svar på synkende gudstjenesteframmøte?

Er kirken halvfull eller halvtom? Den norske kirke samler mange mennesker, men antallet går ned. Med synkende statistikker og gudstjenestedeltakelse, må kirkens lederskap peke ut en tydelig retning og prioritere.

Publisert Sist oppdatert

I høst ble Statistisk sentralbyrås tall for nordmenns kirkebesøk omtalt i flere medier. I 2005 hadde vi i snitt 1,16 kirkebesøk, men i 2023 var tallet sunket til 0,56. De som bor i Oslo går sjeldnest i kirken med 0,33 besøk årlig, mens folk i Agder topper årsstatistikken med 2,93 kirkebesøk.

Synkende gudstjenestedeltakelse er et utviklingstrekk som bør tas på alvor. Det viser at kirke og samfunn er i endring. Sammenligner vi tallene for 2019 og 2022, var det totale antallet gudstjenestedeltakere (i millioner) før og etter pandemiårene 5,2 og 4,2. Disse årene var det henholdsvis 1,3 og 0,9 nattverdsdeltakere mens kirkens medlemstall sank med 200.000. Trenden er etablert: I 2005 var tallet på gudstjenestedeltakere 6,7 millioner som sammenlignet med 2022 utgjør en nedgang på hele 38 prosent.

Kirkerådet kommenterte i mediesaken at antall gudstjenestebesøk ikke viser hvor kristne folk er. Men oppslutningen om gudstjenestene avtar, lodder langt dypere enn statistikk. Noe større er i spill. Utviklingstrekket gjelder kirkens identitet og utfordrer forståelsen av hva kirken er.

Powered by Labrador CMS