Hva er poenget med kirketukt?

Flere av reaksjonene på sakene om kirketukt som Dagen har på sine sider vitner i seg selv om manglende forståelse og forsømmelse. Mennesker som tror de er kristne, som tror at alt er i orden med deres forhold til Gud på tross av at de lever i fullt opprør til hans ordninger og bud er det nesten umulig å vitne om behovet for omvendelse til.

Når slike ikke bare aksepteres i kirken, men også ønskes velkommen og aktivt rekrutteres til stillinger og styrer, så vil samfunnet utvikle seg nøyaktig slik situasjonen er blitt i vår vestlige verden. Da har man endt opp i Romerne 1 der det samfunn som kjente Gud ikke bryr seg om å eie Gud i kunnskap og der ikke bare det sivile samfunn, men også de som hevder å være troende, gjør slikt som ikke sømmer seg, eller holder med dem som gjør det.

Kristen tro handler om at verden trenger frelse. Det gjør den fordi, som 1. Johannes 5 sier: «… hele verden ligger i det onde.»

«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Romerne 5,8).

Denne pastoren vil drive kirketukt – Medlemmer som ikke omvender seg, skal ekskluderes

Vi var syndere, og selv om kristne mennesker faller i synd så er realiteten forandret. En kristen er blitt fri fra syndens slaveri, tilgitt, og står derfor ren for Gud. En kristen er derfor hellig, utskilt fra verden til Kristus.

Hele poenget med kirketukt handler derfor ikke om mennesker som faller i synd og angrer, men om mennesker som lever i synd. Altså mennesker som forsvarer tanker, ord og livsstil som Bibelen definerer som opprør mot Guds vilje. Dersom de ikke omvender seg så står de ikke under nåden, men Guds vrede er over dem (Joh 3,36).

Kirketuktens formål er å vitne for dem om det alvor deres omfavnelse av synd innebærer. Det er i ytterste konsekvens å modellere den evige adskillelse som venter dem fra Guds herlighet dersom de ikke omvender seg. Å bli støtt ut fra de helliges samfunn er det siste steget som gjøres for om mulig å få synderen til å vende om fra den brede veien han eller hun vandrer på.

Synderes følelser er blitt viktigere enn å bevare de hellige

I vårt følelsesstyrte samfunn synes dette virkemiddelet å være for hardt. Det forteller mye om hvor langt vårt samfunn, og vår kristelighet er kommet bort fra en sunn forståelse av mennesket, synden og følelsers plass som retningsgiver for sannhet og sunnhet.

Bibelen bruker harde ord på dette området. Den snakker om å overgi et menneske til Satan (1 Kor 5,5). La et menneske få gjøre som det vil. La det få følge kjødets begjær til dets egen undergang til mennesket får høste det det har sådd. Kirketukten handler slik altså om å følge et viktig bibelsk prinsipp.

Å leve imot Guds ordninger og utenfor hans velsignelse vil skape problemer for et menneske. Det kan være materielt, relasjonelt, fysisk eller psykisk, eller kanskje alt på en gang. Nå har sosialdemokratiet med hell forsøkt å hindre denne virkelighet forordnet av Gud. Der staten ønsker å overta Guds rolle vil den måtte forsøke å skjule en mengde synder med penger. Den lar være å fortelle mennesket sannheten.

Derimot lover en slik stat videre støtte til mennesker som fortsetter å synde. Slik kan synden fortsatt nytes, den kan øke i omfang, og den type politikk kan fortsette å late som om den er nestekjærlig. Også mange kristne har latt seg lure av dette, og den sanne kirke hindres fra å gjøre sin gudgitte oppgave. Når den da forsøker å peke på sannheten så står den igjen som noe mennesker opplever som dømmende.

Problemet er bare at på lang sikt vil synden til slutt vokse oss over hode. Samfunnet vil på et tidspunkt kollapse av mangel på den tukt og omsorg som hånd i hånd med sannheten kirken skulle ha utøvd som saltet i samfunnet. Bibelens strenge beskrivelser av tukten må forstås i lyset av den tragedie det er at et mennesker går fortapt. Av at et samfunn kollapser.

Mennesker som ikke bryr seg hverken om frelsen eller fortapelsen vil aldri være villig til å gi Bibelen rett eller følge de forskrifter og veiledning den gir rundt kirketukt. Det er som det kristne livet ellers. Den som ikke elsker Jesus, vil heller ikke være villig til å ta opp korset på dette området. Det er mye lettere menneskelig sett, å gi sin neste en god klapp på skulderen og oppmuntrende ord med videre på ferden mot fortapelse, enn å være villig til å bære byrden, skammen, hånordene og mulig forfølgelse dersom en i sannhet bryr seg om et menneskes evige tilstand.

Da må man nemlig tørre å fortelle det mennesket sannheten, tørre å ta vanskelige valg. Valg som koster noe for begge parter. Det er bare kjærlighet som er villig til å bære omkostninger slik. Likegyldighet må aldri forveksles med kjærlighet.

Kirketukt handler ikke om at en menighet skal utøve makt, dominere noen, eller fordømme noen. Det handler ikke om en diktatorisk pastor, men om et ansvarlig kirkelig lederskap som er opptatt av fellesskapets og den enkeltes ultimate beste. Et beste til tross for at kirketukt vil utløse konflikt og negative følelser. Derfor er det så uhyre viktig med eldste som er utvalgt etter Bibelens krav. Menn som elsker sannhet, som er villig til å følge Bibelens prinsipper og betale prisen for det, og som samtidig er veldig glad i mennesker.

Kvinners sterke og gode egenskaper som rommer harmoni og skaper konfliktfrie soner er essensielle der Gud har gitt dem sin primærtjeneste. De samme egenskaper fører til katastrofe om de benyttes i deler av tjenesten Bibelen forbeholder menn. I en syndig verden har vi ikke råd til at konflikten mellom løgn og sannhet, mellom synd og omvendelse og mellom de hellige og verden blir usynlig. At det råder harmoni mellom det hellige og det syndige. Hva er vitsen med en hyrde om han ikke beskytter de hellige fra det onde?

Efeserne 5,3: «Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere –- som det sømmer seg for hellige.»

Det er nemlig hellig en er blitt når en står under nåden. Bibelen setter altså skarpe skiller mellom syndere og hellige. Samtidig er det slik at Herren innbyr alle syndere til å ta del i hans frelse og bli hellige slik vi kan lese i 1 Tim 1,15: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.»

Så står da en pastor og eldste i en svært krevende posisjon. De fortjener din forbønn og din støtte. Slik kan de stå i stormen som kommer når de noen ganger må forsøke å rettlede en som har gått seg vill og samtidig må beskytte de Herren har satt dem å være hyrde for.