Hva er sunn maskulinitet?

Da brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen ble vist på NRK i 2019, skapte den stor debatt. I motsetning til hva som vanligvis kommer frem i offentligheten, blir gutter og menn forskjellsbehandlet, og mange menn sliter. Menn har for eksempel lavere forventet levealder, er underrepresentert i høyere utdanning, har større sjanse for å droppe ut av skolen, er mer arbeidsledige og har dobbelt så stor sjanse for å dø i selvmord. Vi har en gutte-krise, sier forskeren Warren Farrell i boken The Boy Crisis.

Farrell er langt fra den eneste som har fått øynene opp for at gutter og menn sliter. I sommer fikk han følge av den kristne kvinnelige forfatteren Nancy Pearcey, som kom ut med boken The Toxic War on Masculinity. Pearcey var i ungdomstiden en agnostiker, men ble en kristen etter å ha studert under den kjente kristne apologeten Francis Schaeffer. Hun er tilknyttet Discovery Institute og er professor ved Houston Baptist University. I løpet av sommeren har boken allerede rukket å bli en bestselger, og det er ikke vanskelig å forstå at boken treffer.

Er maskulinitet giftig?

I offentligheten blir ofte maskulinitet sett på som noe negativt. Pearcey referer til media-forskeren Jim MacNamara, som peker på at i 75 prosent av tilfellene der menn blir omtalt i media, blir de fremstilt som skurker, overgripere, perverse og skjørtejegere.

I dokumentaren Kjønnskampen fikk vi se at også her i Norge står flere kvinner offentlig frem og sier rett ut at de hater menn. Pearcey er dønn ærlig på at menn kan gjøre veldig mye destruktivt. Hun vokste selv opp med en far som i det ytre kunne fremstå som en respektabel kristen, men som på privaten kunne være svært hissig, truende og voldelig.

Når enkelte kommer med verbale angrep på menn generelt kan det være fristende å svare unyansert, noe som gjør at man ender opp i motsatt grøft. Pearcey unngår dette ved å skille mellom to måter å være mann på.

I det ene tilfellet handler det å være mann om å være den Gud har skapt menn til å være, til å være offervillig, trofast, selvdisiplinert og å ta lederansvar. Den andre forståelsen av å være mann er sterkt preget av synd. Der forstår man maskulinitet med å være tøff og voldelig, å aldri vise svakhet og å vinne i livets konkurranser, inkludert konkurransen om å få mange kvinners oppmerksomhet. Det er den andre forståelsen av maskulinitet som virker ødeleggende for et samfunn, og som skaper et mannshat hos kvinner. Kvinner opplever da menn som utro og farlige, som en trussel i stedet for en beskytter.

Myter om intelligent design eksisterer fortsatt

Pearcey viser hvordan historien lærer oss at denne giftige maskuliniteten både har et sekulært utgangspunkt, samtidig som den har sammenheng med den industrielle revolusjonen. Når menn ble uansvarlige, voldelige og maktsyke har det ikke vært på grunn av kristne verdier, men sekulære verdier, ofte påvirket av darwinismen, som sa noe om hvordan en virkelig mann skulle være. Mannen skulle være tøff, måtte komme seg opp og frem og var fri til å jakte kvinner uten å ta ansvar.

Den industrielle revolusjonen la også opp til giftig maskulinitet og har vært ødeleggende for familien. Før slutten av 1700-tallet jobbet som regel både mannen og kvinnen i eller rundt hjemmet. De fikk god tid sammen som ektepar og sammen med barna. Barna fikk også naturlig ta del i arbeidet til mor og far, og sterke bånd ble knyttet. Selv om fedre ikke var perfekte før den industrielle revolusjonen, er det mye som tyder på at samfunnsstrukturen og familieverdiene la til rette for en mannsrolle som veldig ofte var god for alle. Den industrielle revolusjonen tok derimot mannen ut av hjemmet 10-14 timer i døgnet. Far ble dermed en fremmed mann i sitt eget hjem.

Pearcey knytter dette sammen med hva moderne forskning sier om viktigheten av å vokse opp med en god og nærværende far. Hun viser at det ikke er overraskende at man så mer og mer opprør blant unge menn på 1800- og 1900-tallet. På skolen hadde de nesten bare kvinner som lærere, og deres fedre hadde ofte nok med å brødfø familien og så dem nesten aldri. I mangelen av gode mannlige forbilder fant de gjerne identiteten og bekreftelsen i usunne miljøer.

Vi er i dag fortsatt preget av den industrielle revolusjonen, men Pearcey ser flere positive tegn. Flere jobber mer fleksibelt, og i en del tilfeller også hjemmefra. Dette gir dem mer tid til familien. Hun viser også til at forskning peker i retning av at for mange arbeidstimer i løpet av en uke, er dårlig for helsen og faktisk virker mindre produktivt. Flere forskere og bedrifter promoterer kortere eller færre arbeidsdager, da det gjør folk mer effektive og gir mindre stress i en travel hverdag.

Hvordan misforstått maskulinitet ødelegger

Når vi misforstår hva det vil si å være mann, ødelegger det ikke bare for kvinner. Pearcey viser også at menn blir fratatt noe viktig ved å være mann når de ikke lever slik de er skapt til. Når sex blir løst fra trofasthet og samtidig også ofte forbundet med pornografi, mister menn muligheten til å øve seg i dyder som trofasthet og selvdisiplin. I tillegg går de glipp av den nærheten og kjærlighetsrelasjonen de ville opplevd i en sunt forhold.

En sekulær maskulinitet drev den seksuelle revolusjonen, som igjen har vært skadelig og skuffende for både menn og kvinner.

Kristen maskulinitet er godt for alle

Noe av det mest spennende ved boken er kontrasten mellom en sekulær og kristen mannsforståelse. Det sekulære verdensbildet har gjort maskulinitet giftig, mens en kristen virkelighetsforståelse har en rekke empiriske fordeler for kvinner, barn og menn.

Boken refererer til forskning som viser at kristne menn i gjennomsnitt er mer kjærlige mot sine koner, mer engasjerte fedre, har lavere skilsmisserate og mindre sjanse for å utføre overgrep i hjemmet. Mens mange forbinder en kristenkonservativ kjønnsforståelse med undertrykkelse, viser empiriske studier akkurat det motsatte.

Pearcey viser også til familieforskeren Brad Wilcox, som sier at en av de sterkeste predikatorene for en kones ekteskapslykke, er at mannen har en holdning om at ekteskapet er livsvarig. Til New York Times uttalte han at de kvinnene som var mest fornøyde med ekteskapet sitt, var konservative religiøse kvinner.

Samtidig som boken peker på at forskning viser at konservative kristne har størst sannsynlighet for et godt familieliv, utfordrer den også den konservative mannen. Pearcey omtaler studier av den kjente ekteskapsforskeren John Gottmann som viser at det oftest er mannen som har hovedansvar for hvordan et ekteskap går. Hun peker også på at flere kvinner lider og er redde for mannen sin.

Menn må bli oppmerksomme på hvilken skade de kan gjøre, og i en del tilfeller gjør uten å være klar over det. Skader de verbalt og/eller fysisk, må de bli ansvarliggjort ved at det blir satt klare grenser slik at destruktive ord og handlinger ikke blir tolerert. Mange kvinner lider i det stille, og mange kristne menn ser ikke alvoret.

Nancy Pearcey har gjort samfunnet en kjempetjeneste ved å fortelle en bedre historie om å være mann og far. Boken er ikke først og fremst et nytt bidrag i kulturkrigen, men en informativ, utfordrende og inspirerende bok om mannens viktige rolle. Ved både å lære av historien, av moderne forskning og av Bibelen kan flere menn bli gjort i stand til å leve som Gud har kalt dem til og bli til velsignelse for kvinner, barn og andre menn.