Hva får KrF i regjeringsforhandlingene om konvertitter denne gangen?
Jeg oppfordrer forhandlerne fra KrF sin side å huske det engelske utrykket: you fool me once, shame on you, you fool me twice shame on me.
KrFs politiske drama har tatt slutt ved veivalget landsmøtet vedtok fredag 2. november 2018. KrF skal nå forhandle om mulighetene for å gå inn i en borgerlig regjering med Høyre, Frp og Venstre.
Gitt den ideologiske avstanden mellom partiene på borgerlig side, kommer dette til å bli en krevende prosess. Det kan også bli krevende å holde sammen i en eventuell ny regjering. Tiden vil vise om statsminister Erna Solberg vil lykkes med dette.
Annonse
Den gode nyheten er at motpartene ikke er ukjent for KrF. Alle de fire partiene samarbeidet i forrige periode etter stortingsvalget i 2013. De dannet stortingsflertallet på grunnlag av samarbeidsavtalen fra september 2013, også kjent som Nydalen-avtalen.
Det som var ualminnelig med Nydalen-avtalen var at partiene lagde en egen avtale på utlendingsfeltet med en artikkel om konvertitter. Artikkel I punkt 25. i avtalen lyder: « praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning) utredes og sammenliknes med UNHCRs retningslinjer og EUs statusdirektiv.»
I forlengelse av avtalen, leverte advokat Cecilie Schjatvet en rapport i 2015 som avdekket dårlig asylforvaltning særlig på konvertittfeltet. I rapporten fikk UNE sterk kritikk og kirkene ropte varsku. KrF og Frp satte i gang samtaler som førte til den såkalte konvertittavtalen våren 2016 (gjeldende for et år) bestående av følgende tiltak:
1. Landinfo, UDIog UNE bes invitere til et felles, årlig høynivå kontaktmøte med Den norske kirke og andre sentrale frikirkelige trossamfunn og organisasjoner.
2. UDI ogUNE bes avholde separate dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn. 3. UDI og UNE bes invitere fagpersoner til kurs/foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere. Den norske kirke og andre sentrale frikirkelige trossamfunn og organisasjoner bør selv få foreslå foredragsholdere.
4. JD utarbeideren instruks til UNE om at det i større grad enn i dag skal tillates at søkeren fører vitne når det avholdes nemndsmøte for å avgjøre troverdigheten av hans/hennes indre overbevisning. Bakgrunnen er at slike saker ofte reiser spesielt vanskelige bevisspørsmål.
5. Det opprettesen pool med ressurspersoner som UNE kan involvere i spesielt vanskelige saker som angår troverdigheten av søkerens indre overbevisning. Bruk av ordningen vil ikke bli en rettighet for den enkelte søker.
I løpet av perioden 2016-2018 har forvaltningsorganene (UNE og UDI) og Justisdepartement benyttet mange av tiltakene uten det har blitt noen reell endring i praksis.
Annonse
Samtidig har NOAS, Stefanusalliansen, Norges kristne råd og Den norske kirke tatt initiativ til å lage to rapporter om konvertittsaker med særlig fokus på Iran.
Det har vært avholdt møter og dialog med UNE, og det har vært seminarer, konferanser og debatter i ulike sammenhenger. Likevel er UNEs praksis den samme. Konvertitter har ikke bedre rettsikkerhet i dag enn for fem år siden. Samtidig lykkes Frp med å bruke tiltakene i sin retorikk og symbolpolitikk.
Det avgjørende spørsmål er hva KrF kan oppnå gjennom forhandlingene denne gangen. Jeg håper virkelig resultatet vil endre praksis.
Jeg oppfordrer forhandlerne fra KrF sin side å huske det engelske utrykket: you fool me once, shame on you, you fool me twice shame on me.
