Debatt
Hva gir dåpen legitimitet?
Det jeg gjerne vil sette søkelys på i dette innlegget, er hvordan vi bør se på dåpen i vann, som jo praktiseres i alle kristne trossamfunn på ulikt vis.
Bibelen gir oss en veiledning i hvordan vi skal forstå denne handlingen. Alle mener å ha den riktige forståelsen selv om man praktiserer forskjellig og med forskjellig innhold. Jeg vil gjerne få henlede oppmerksomheten til hva som gjør dåpen til det den var ment å være. Det finnes noen helt avgjørende elementer som må være til stede for at det skal kunne kalles en bibelsk dåp og gi denne dåpen legitimitet.
Disse elementene er for det første en personlig tro på det budskapet man hører. Av denne troen kommer en erkjennelse med påfølgende omvendelse i hjertet. Omvendelse skjer når man endrer sitt sinn/tanker i tråd med det gode budskapet man hører og har forstått. Man omvender seg til Gud.
Det elementet som er det viktigste av alle, selv om alle elementene er nødvendige, er navnet. Det uttalte (Rhema) navnet Jesus er helt avgjørende for renselsen fra synden. Det er dette navnet, når det blir uttalt, som renser!
Det elementet som også må være til stede, er hvordan man forstår det fysiske elementet, vannet. Hva kan man kalle dåp? Det ordet som brukes i grunnteksten i Det nye testamente, er ordet báptisma, som kommer av ordet báptõ, som betyr å dyppe. Dette må bety at det er nødvendig å bli dyppet ned i vann for at det kan kalles dåp.
Ordet dåp betyr å duppe/dykke under, så det stemmer ikke med dagens praksis.
Denne måten å praktisere på vil da stemme med det apostelen Peter skriver i et av sine brev da han bruker dåpen som et motbilde på frelse, til det som skjedde da Noah og hans familie ble reddet fra den daværende syndige verden. Da gikk verden under i vann, mens arken, med Noah og hans familie i, ble løftet over vannet.
Noen hevder at det ikke er vannet som frelser, og det er korrekt. I den lutherske dåpsforståelsen, som tror at det er frelse i dåpen, hevdes det likevel at det nettopp er vannet som frelser. For som vi ser er jo ingen av de to andre elementene, troen og omvendelsen til stede. Så vidt jeg vet blir heller ikke navnet Jesus uttalt under handlingen (hvilket det heller ikke blir under den evangeliske dåpshandlingen).
Slik jeg ser det er ikke noen av elementene i en dåp til stede i en luthersk handling (og det viktigste elementet mangler også i den evangeliske dåpen). Ordet dåp betyr å duppe/dykke under, så det stemmer ikke med dagens praksis. Personlig tro er ikke til stede, og heller ikke omvendelse. Å frelse, som man tror at dåpen gjør, er heller ikke der fordi de andre elementene som er en forutsetning for renselse og frelse, nemlig personlig tro, omvendelse og navnet Jesus uttalt, ikke er til stede.
Når alt skal konkluderes, vil det bety at ifølge Bibelen er det følgende dåp som gjelder: Personlig tro, omvendelse, det må være nok vann som man blir dyppet ned i, og at navnet Jesus blir uttalt under handlingen. Denne dåpen kan underbygges med apostelen Peters ord på pinsedagen i Jerusalem: «Omvend dere og enhver av dere må la seg døpe inn i navnet Jesus Kristus til syndenes forlatelse, så skal dere få den hellige Ånds gave» (Apg 2,38).
Gud velsigne deg!