Debatt
Hva gjør Hegertun farligere enn andre liberale teologer?
Det har vært merkverdig å følge den furore Dagens leder 28. januar har skapt. Først takk til Dagen og Selbekk som står for et klassisk konservativt bibelsyn generelt. Men spesielt takk for at det kommer til uttrykk når det gjelder ekteskapet. Det er her kampen har stått i flere tiår, og det er her den står også i dag.
Så hvorfor kommer det så sterke reaksjoner på Dagens leder lørdag 28. januar? Trolig fordi Selbekk påpekte noe konkret og viktig i denne lederen. Han skriver at Hegertun sitt syn plasserer ham blant de liberale teologene. Nå hevder Hegertun at han er en konservativ teolog. Så hvem har rett? Vet ikke Hegertun å plassere seg korrekt i det teologiske landskapet? Har Selbekk rett når han korrigerer Hegertun og plasserer ham blant liberale teologer?
Annonse
Den som ønsker å få hjelp til svaret, kan lese innlegget til Øystein Gaarder Andersen i Dagen mandag 30. januar. Konklusjonen er at Hegertun er en liberal teolog.
Det er nok likevel ikke denne uenigheten som har fått debatten til å gløde. Det er vel heller at Dagen hevder at Hegertun er en farlig liberal teolog. Hva er det som gjør ham farligere enn andre liberale teologer? Jo, nettopp det at han anser seg selv for å være konservativ.
Han hevder å være en bibeltro og konservativ teolog som har konkludert med at likekjønnede ekteskap er greit både for Gud, menigheter og samfunn under forutsetning av at det er trofast. (Slik har jeg i ytterste korthet forstått Hegertun.)
Blant liberale teologer vil nok Hegertun høste både anerkjennelse og honnør.
Men Dagen peker på at Hegertun slett ikke er konservativ. Han var derimot konservativ. Nå er han en liberalteolog, klart tilkjennegitt i siste bok. Av en eller annen grunn vil eller kan ikke Hegertun innse at han har skiftet ham.
Nettopp det er det som gjør at Dagen beskriver ham som en farlig liberal teolog. Det har nok Dagen rett i. For en konservativ lytter nok mer åpent til en annen konservativ på samme vis som en liberal lytter mer åpent til en annen liberal.
Dagen skal ha honnør for sin klarsynthet og tydelige ordbruk. I stedet får de harde karakteristikker og blir forsøkt diskreditert av Hegertuns indignerte professorkollega (Dagen 30. januar).
Øystein Gjerme fant det også riktig å irettesette avisen med ganske stormfull ordbruk. Det var overraskende. Gjerme er vår mann. Vi heier på ham og så gjør han dette … Lederartikkelen hevdes å være utidig, den er et personangrep og Pinsebevegelsen tar sterkt avstand fra den. Det er kraftig kost.
Er lederen utidig? Forfatteren av en bok bør være tydelig og ærlig på sitt ståsted. Liberal og konservativ teologi er da virkelig to helt forskjellige teologier. Lederen er derfor høyst aktuell og klargjørende.
Annonse
Er det så et personangrep? Det er selvsagt lite hyggelig å bli omtalt som en farlig liberal teolog. Men det er bare lite hyggelig om en selv mener å være konservativ. Blant liberale teologer vil nok Hegertun høste både anerkjennelse og honnør. Slik sett fremstår Gjermes utspill som en overreaksjon.
Håpet er at Dagen uansett også i fremtiden våger å tale klart og tydelig i temaer som er betente. For har ikke keiseren klær? Da er det godt noen sier ifra. Er spaden en spade skal den kalles en spade, selv om den hevder å være en krafse. Alt annet er et er merkelig skue av tåkelegging, hersketeknikk og knebling.
