Meninger
Hva gjør Kristi kjærlighet med oss?
Det er spørsmålet jeg sitter igjen med når jeg nå har kommet hjem etter ti dager i et fellesskap det er vanskelig å sette ord på.
Kirkenes Verdensråds generalforsamling samlet deltakere fra hele verden og fra et enormt mangfold av kirkesamfunn. Fra dag én ble jeg grepet av fellesskapet som oppsto gjennom gudstjenestelivet. De daglige morgenbønnene og kveldsbønnene i det enorme møteteltet ble bærebjelken gjennom hele generalforsamlingen.
Annonse
Bønneledere, lovsangsledere, forkynnere, musikkarter og fromhetstradisjoner skiftet hele tiden. Åpningsgudstjenesten berørte dypt da vi sang: «In Christ now meet both East and West, in Christ meet South and North; one joyous true community throughout the whole wide earth» (I Kristus møtes både øst og vest, i Kristus møtes sør og nord; ett gledens, sant fellesskap over hele jorden).
Evangelieteksten fulgte oss gjennom dagen fra dette store fellesskapet og inn i de små fellesskapsgruppene hvor det var rom for å dele tro og liv: Romme hverandre erfaringer, liv og tro. Lytte til hverandre og se sammen. Se Jesus. Se hans kjærlighet som forandret menneskers liv da han gikk her på jorden – og i dag.
Hver dag hadde vi med oss denne verdifulle ballasten før vi møttes for å vedta uttalelser i et mangfold av saker. Saker som var godt forberedt over tid. Hovedspørsmålet – eller rettere sagt påstanden – som fulgte oss i alt vi var satt til å gjøre, var: «Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet.»
De daglige morgenbønnene og kveldsbønnene i det enorme møteteltet ble bærebjelken gjennom hele generalforsamlingen.
Beveger verden. Der satt vi. Fra hele verden. Med høyst ulik bakgrunn på så mange måter. Rett bak oss fra Norge, satt delegasjonen fra «The Church of Pakistan». Biskopen derfra hadde med seg smerten over flommen som hadde satt 1/3 av hjemlandet hans under vann. Smerten over alle de millioner av mennesker som nå var blitt hjemløse. Sorgen over de tusener av døde og vissheten om at konsekvensene av flommen vil ta flere liv.
Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet. Hans smerte angår meg. Vi er en del av den samme verdensvide kirken. Vi er en del av den samme menneskehet. Skapt i Guds bilde og elsket av ham. Hva betyr det for meg? På kort sikt og i et lengre perspektiv? Det alvorlige spørsmålet jeg sitter med, er om jeg virkelig vil la meg bevege?
Jeg kom rett hjem til Bjørnsonfestivalen. Det første arrangementet jeg fikk med meg, var ved Bjørn Hallvard Samset som er forsker hos Cicero og deltar i FNs klimapanel. Han forklarte enkelt og tydelig hvorfor monsunregnet i år traff Pakistan. Sammen med økt snøsmelting har det fått katastrofale følger for mer enn 33 millioner medmennesker der nå.
Det store problemet er at dette vil være det nye normale både der og i andre land fordi klimaet er i endring. De mest sårbare rammes hardest. De som ikke har bidratt til menneskeskapt utslipp av CO₂, bærer de største konsekvensene. Det er dypt urettferdig. Det kan vel ikke bli enhet uten mer rettferdighet?
Vi har en vei å gå. Håpet er at Krist kjærlighet beveger verden – beveger oss.
