Hva gjør vi med «Fadervår»?

Gjør vi «Fadervår» til en ordrekke med bortimot magisk virkning? Dette var i så fall definitivt ikke Jesu intensjon da han sa «slik skal dere be». Han sa ikke «disse ordene skal du si …» Herrens bønn er en mal. Ikke et trylleformular.

Det første mange av oss må gjøre, er å utelate «Gi oss i dag vårt daglige brød». Jeg er dypt takknemlig for at jeg kan spise meg mett hver eneste dag og føler på skam og forlegenhet hver gang jeg kommer til denne bønnen. Hvor lenge skal jeg holde på å be om ting jeg aldri har manglet, og som Gud forsyner meg med hver dag?

Til overmål antyder oversetterne at brødet i utgangspunktet er vårt! Er det slik at Gud har en slags brødbank hvor han oppbevarer brød som er i menneskenes private eie, og som vi kan forlange utlevert etter behov?

Led oss ikke inn i fristelse

Noen teologer vil kanskje påpeke at Jesus kan ha brukt ordet «brød» som et begrep for noe av mer åndelig karakter. Det er neppe tilfellet her. Og så lenge 99 prosent av befolkningen oppfatter brød kun som brød, vil en omformulering av bønnen i så fall være helt påkrevet for at folket skal kunne vite hva dette andre, som ikke er laget av hvete og rug, skulle være.

Ja, sannelig trenger vi å be om tilgivelse!

Men hvordan ber vi om tilgivelse? «Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» I vår oversettelse er denne bønnen direkte blasfemisk og uttrykk for den ultimate arroganse! Slik ordlyden er i de fleste av våre bibler må betydningen bli: «Gud tilgi oss – og (om du skulle være i tvil, Gud) – lær av oss og vår praksis når vi mennesker tilgir hverandre»! (Verbet tilgi står i presens, noe som betyr at vi allerede har en slags praksis på det å tilgi, og som vi underforstått ønsker at Gud skal kopiere!)

Hvorfor ber vi bordbønn?

«Led oss ikke inn i fristelse». Med denne bønnen har jo oversetterne tatt et nødvendig, og nokså vellykket grep, når teksten nå lyder: La oss ikke komme i fristelse. Men hvorfor ikke skrive: «La oss ikke falle når vi møter fristelser»?

Med Herrens bønn som utgangspunkt ber jeg om en omformulert bønn til bruk i hjem og menighet. Når Den hellige ånd får lede og kaste sitt lys over innholdet, er det ingen fare ved å forandre på setninger og ordlyd. Dette ligger i forkynnerens kall og forkynnelsens egenart.