Hva hadde skjedd hvis Trump var president nå?

Trodde du at valgnederlaget i 2020, rollen han spilte under stormingen av Kongressen, hans ulovlige private oppbevaring av hemmeligstemplene dokumenter og en rekke andre skandaler skulle være nok til å sette en stopper for Donald Trumps politiske karriere? Vel, da kan det hende du må tro om igjen.

Mellomvalget i USA er bare tre uker unna. Og når det er over, vil alles øyne igjen være rettet mot kappløpet mot Det hvite hus. Man kan like det eller mislike det (vi misliker det), men i øyeblikket er det den skandalebefengte eks-presidenten som leder det racet.

Alle de tre siste presidentgallupene som er tatt opp i USA viser en ledelse for Donald Trump over sittende president Joe Biden. Trump er også favoritt på de mange internasjonale betting-sidene som tilbyr veddemål på politiske resultater.

Den maktkampen mange spådde ville komme i Det republikanske partiet da Trump tapte presidentvalget, har uteblitt. I stedet har Trump lyktes med å fortsette å holde partiet i sitt jerngrep. Trumpismen, ekstrem polarisering som politisk ide, har rett og slett vist seg å være for effektiv.

Det er i dag vanskelig å se for seg hvordan noen andre republikanere skulle kunne lykkes med å beseire ham i nominasjonskampen dersom han skulle bestemme seg for å stille. Det har han foreløpig ikke gjort, men han har gjentatte ganger hintet kraftig om at han kommer til å gjøre det.

Den som i øyeblikket virker som den nærmeste til å kunne utfordre Trump i eget parti, er Florida-guvernør Ron DeSantis. Men også for ham er det veldig langt frem. På siste meningsmåling som New York Times har utført, har Trump nesten dobbel så stor oppslutning som DeSantis.

Samtidig sliter Joe Biden med en skikkelig tillitskrise hos det amerikanske folk. Målingene av velgernes oppfatning av den jobben Biden gjør, viser helt elendige tall for presidenten som neste måned fyller 80 år.

Man kan like gjerne venne seg til tanken: Det finnes en betydelig mulighet for at USAs neste president heter Donald J. Trump.

Med slike potensielle fremtidsutsikter kan det være fornuftig å reflektere litt over hvordan situasjonen ville vært nå dersom Trump hadde vunnet det ganske jevne valget for to år siden. Og for oss på denne siden av Atlanteren er det spesielt viktig å prøve å forestille oss hvordan den sikkerhetspolitiske tilstanden ville sett ut i et Europa i krig, dersom presidenten hadde vært Trump og ikke Biden.

For det kan altså skje igjen.

I dag har vi et NATO som står samlet mot aggresjonen fra Putin. Bidens USA har tatt på seg lederrollen som den frie verdens forsvarer i en dramatisk tid, faktisk den mest dramatiske siden Cuba-krisen på 60-tallet.

Det er USA som fører an i de beintøffe sanksjonene mot Russland, den tunge våpenhjelpen til Ukraina og de fornyede sikkerhetsgarantiene til nåværende og kommende NATO-medlemmer. Biden ser på sine europeiske NATO-partnere som strategiske allierte av stor viktighet for USA.

Men hvordan ville Trump ha håndtert Russlands militære overfall på nabolandet Ukraina?

Trump startet sin presidentperiode med en innsettelsestale der han slo fast at det fra nå av var kun «America first» som gjaldt. Under hans lederskap fikk man inntrykk av at NATO-samarbeidet var en slags uønsket utgiftspost for amerikanske skattebetalere.

Ingen annen president har vært i nærheten av bruke så harde og negative ord om NATO som det Trump gjorde. Han beskrev forsvarsalliansen som «utdatert» og sådde tvil om USA ville stå ved de forpliktelsene de har gitt til å forsvare sine allierte i en krigs- eller krisesituasjon.

Men det kanskje mest alvorlige i et scenario der en president Trump skulle håndtert krigen i Europa, ville vært hans åpenbare fascinasjon for og underdanighet overfor krigsherren Vladimir Putin.

Det aller nedrigste øyeblikket i de amerikansk-russiske relasjonene under Trump oppstod på toppmøtet i Helsinki i 2018. Der gjorde Trump det klart at han trodde mer på påstander fra den russiske despoten enn på opplysninger han hadde fått av sin egen amerikanske etterretning.

På pressekonferansen etter det to timer lange møtet mellom de to presidentene ble Trump spurt om hvordan han stilte seg til det amerikansk etterretning hadde avslørt om de russiske forsøkene på å påvirke USA-valget i 2016. Han svarte at «President Putin sier at Russland ikke gjorde det. Jeg kan ikke se noen grunn til at de skulle ha gjort det».

Uttalelsen vakte bestyrtelse til og med i hans eget parti. «Ingen annen president har fornedret seg selv på en slik måte overfor en tyrann», mente for eksempel republikanernes forrige presidentkandidat John McCain.

Det er i det hele tatt ganske så talende at russerne ønsket at Trump skulle vinne. De satte helt udiskutabelt inn sine etterretningsressurser på Trumps side i valgkampen den gangen, uansett hva Trump later som han tror. Og det gjør jo ikke Putin fordi han tror Trump er bra for USA.

Nei, russerne forstår det som langt flere av Trumps supportere burde skjønne. Nemlig at en Trump som leder av den frie verden svekker USAs posisjon. Jo, mer delt og polarisert amerikanerne er, jo svakere blir de på den internasjonale arenaen.

Og det bør bekymre oss alle. Særlig vi som gjennom NATO-medlemskapet har bundet vår egen fred og frihet tett sammen med USAs. Den som har sin arbeidsplass i Det ovale kontor, er nemlig i praksis også den viktigste personen for Norges sikkerhet.

Med krig i Europa ville en Trump i Det hvite hus ha vært noe av et mareritt. Og det vil det bli i virkelighetens verden også, hvis han vinner i 2024.