Hva hindrer kristne i å tone flagg?

I Efeserbrevet 4,15 står det at vi skal være være tro mot sannheten i kjærlighet. Paulus har i versene forut skrevet om tjenestegavene som er gitt av Kristus for å gi menighetene stabilitet og vekst. Som skal hindre de troende i å la seg påvirke i alle mulige retninger, slik barn lett styres av omstendigheter og følelser.

Ut fra kjærlighet til Ordet skulle de velge å holde fast. Det uforfalskede Ordet ville gi dem videre modning inntil de selv kunne finne sine oppgaver i Kristi kropp og være med å påvirke andre igjen.

Jeg vil ta for meg tre områder som jeg tydelig ser i dag er med på å påvirke kristne til å heise flagget ned på halv stang midt i en tid der vi trenger hverandre på tvers av kirkesamfunnets grenser.

1. Strømninger i tiden

Vi kan kalle det tidsånden. Det å våge å si nei eller stoppe eller si vent litt er ikke enkelt når kanskje 90 prosent av folkehavet krever noe annet av deg.

Apostlenes Gjerninger 19,32 symboliserer noe av denne problematikken. Det var kaos og forvirring og hatytringene satt løst. Efesus var i opprør. Paulus hadde truffet en nerve gjennom sin sterke forkynnelse og proklamasjon av evangeliet.

Disiplene måtte skjerme Paulus. Det som nå står er interessant. De fleste som var med i hylekoret var egentlig ikke klar over hvorfor de var der og ropte. Folkemengden hadde gitt dem en mening som de egentlig ikke hadde.

Når jeg ser protesttog, demonstrasjoner og boikotter i dag tenker jeg: Så trist.

Mange av de som lager barrikader og lar seg dra inn i politibiler og bryter loven gjør det uten at de egentlig kjenner til fakta fullt ut. Disse sterke strømninger får ofte oss kristne til å bli «tause Birgitte». Faren er jo den at når løgn fremstilles lenge nok som sannhet, skjer det noe i vårt sinn. Løgnen blir til sannhet også for oss.

Vi klapper når flokken klapper og hopper når flokken hopper

Regnbueflagget sitt inntog overalt er nok et eksempel. Kan noen si meg hva regnbueflagget har å gjøre i Malmø i lag med alle nasjoners flagg? Nei, nå er vi så vant til regnbue overganger (gangfelt) og regnbuearmbånd på fotballspillere og regnbueflagg ved cornerflaggene og på flaggstenger på offentlige bygg at knapt noen reagerer lenger.

Ingen må fortelle meg at dette ikke er en bevisst påvirkning som gradvis skal endre folks oppfatning. Ikke bare akseptere ulike mennesker for det skal vi selvsagt, men vi skal tvinges til å akseptere en praksis som Bibelen advarer mot. Leste nettopp at den store messen de planlegger der alle transpersoner og homofile skal bes om tilgivelse er utsatt. Hvorfor. De homofile vil først kreve at kirken kun skal akseptere ett syn og ikke to likestilte syn. Denne debatten er langt fra nøytral, men den drives frem av sterke krefter som vil at vi alle skal bøye kne for dette.

Abortdebatten er nok et eksempel. Når det males om igjen og om igjen om kvinnens rett og frihet uten at en nevner den andre parten som ikke kan tale selv sier det seg selv at gradvis flyttes grensene. Som vi vet har allerede i alle fall ett parti tydelig sagt at 18 uker ikke bør være en endelig grense.

2. Medias påvirkning.

Media har makt. Medias vinklinger på saker og ting er med og påvirker vårt syn. Selv store mediekonsern har vanskelig for å innrømme inhabilitet når journalister med tette bånd til noe eller noen fremstiller saken. Hjemme i stua sitter Ola Nordmann og spiser med åpen munn.

Pastor om «Kulturkrigen»: Dette må vi tåle å høre

Kanskje Apgj 17,10-15 er en grei kjøreregel. Selv om utgangspunktet burde være sikkert nok, er det lurt å la Skriften også her få tale inn i livet vårt. Hvilke kilder refereres det fra? Skal sinnet skitnes til og forurense vårt gudsliv eller vil vi ha et edelt sinn? De fleste av oss spiser både fisk og bein i nyhetsformidling. Gradvis endres vår teologi. Ikke bevisst, men ubevisst. Uansett beveger vi oss sakte bort fra det vi skal holde fast ved og vise troskap mot.

3. Nære relasjoner.

Luk 14,26 er et radikalt ord. Bak den tydelige tale ligger budskapet om å ha tydelige prioriteringer i livet og rette prioriteringer. Førsteplassen tilhører Han som gav sitt liv for oss. Kjærligheten til vårt eget kjøtt og blod er og skal være sterk. Den skal likevel ikke forstyrre vår troskap mot Skriftens autoritet. Er det ikke det som skjer når mange i en viss alder endrer ståsted i samlivsdebatten? Barna, barnebarna og oldebarna fronter et annet syn og liv og vi blir først tause og deretter gir vi etter skanse for skanse.

Hvem vil ikke bevare freden i storfamilien. Og så er vi jo så glad i de . Vi skiller ikke sak og person.Vi konkluderer med at skal jeg vise at jeg elsker de må jeg elske deres ståsted også.Så prøver vi å omtolke skriften slik at jeg både kan tilrane meg aksept hos Gud samtidig som storfamilien lever i fred.

Media skal ikke definere ditt liv og dine tanker

Disse tre arenaene er i dag med på å forføre mange .

Til slutt noen bibelhenvisninger som viser oss viktigheten av å bli stående fast i læren: 2 tim 3,10-17, Gal br 2,1-5, Efeserbrevet 6 vers 10 til 18 og Johannes 15.

La oss stå fast,bli stående. Bli i Guds ord. Holde oss nær Jesus (som er ordet). Vi er ikke helt fremme ennå, men det nærmer seg. Derfor er det på tide å heise vårt jesusflagg fra halv stang til full stang.