Hva i all verden skal vi med EU?
Dagen står i en stolt og ubrutt Nei til EU-tradisjon. Der andre aviser har skiftet syn i unionsspørsmålet, har Dagen stått klippefast på et nei-standpunkt.
Det går fortsatt gjetord om den rollen sjefredaktør i Dagen Arthur Berg spilte i kampen mot medlemskap i daværende EF under folkeavstemningen i 1972. Bergs viktige nei-innsats er et viktig kapittel i Dagen-historien.
Det var ikke akkurat flust av aviser på nei-siden under den første EF-kampen. Men i 1972 hadde Dagen i hvert fall selskap av Dagbladet og Vårt Land.
Annonse
Begge disse avisene endret som kjent sitt syn fra 1972 til 1994 da den neste folkeavstemningen ble gjennomført. Den gangen for 20 år siden var Dagen nesten helt alene blant de riksdekkende dagsavisene om å gå inn for et nei-resultat i EU-avstemningen.
Til uken skal det markeres at det har gått to tiår siden det norske folk sa nei til unionen.
Dagen tjuvstarter allerede i dag og gjør EU-debatten til hovedsak i helgeutgaven.
Ikke abonnent på Dagen? Du kan kjøpe helgeutgaven digitalt (pdf)
Selv om det nå har gått hele 20 år, tror jeg at de fleste av oss som stemte nei husker den spesielle kvelden 28. november 1994 med betydelig glede.
Det var så mye som stod på spill. Nei-ledelsen hadde vært klar på meningsmålingene i flere måneder. Men i dagene forut for avstemningen var ja-kampanjen kraftig i siget. Både svenskene og finnene hadde nettopp sagt ja. Og her hos oss kjempet regjeringen, flertallet på Stortinget, de store mediene, næringslivet - kort sagt nesten hele etablissementet - iherdig for et ja-standpunkt.
LES OGSÅ: Stortinget og EØS
De gav inntrykk av det knapt fantes grenser for hvilke ulykker som ville vederfares fedrelandet dersom vi velgere var så ulydige å stemme nei til EU. Spesielt ville de økonomiske konsekvensene bli nærmest fatale.
Annonse
Opinionen var selvsagt ikke upåvirket av ja-sidens påvirkningsstrategi. På avstemningsdagen hadde VG publisert en meningsmåling som for første gang på lenge viste et knapt ja-flertall.
Skulle ledelsen glippe helt på målstreken?
Heldigvis ikke. Da de første valgdagsmålingene ble offentliggjort klokken 21, viste de at nei-siden ville vinne. I NRK-studioet satt Kåre Willoch og Stein Ørnhøi. Ja-mannen Willoch holdt masken lenge. Men til slutt måtte han innse at slaget var tapt og rekke frem en neve for å gratulere sin motstander Ørnhøi.
I løpet av de 20 årene som har gått siden seierskvelden i 1994 har ja-sidens skrekkvisjoner blitt totalt avkledd. De to siste tiårene har vært en nærmest uavbrutt opptur for norsk økonomi. Vi har på ingen måte tatt økonomisk skade av å stå utenfor EU.
I stedet har vårt utenforskap beskyttet oss mot å bli dratt ned i den økonomiske hengemyra som den europeiske unionen bakser rundt i. På meningsmålingene er nei-flertallet i Norge nå i nærheten av et historisk høyt nivå. Og det med god grunn.
I dag kan vi med kraft stille følgende spørsmål: Hva i all verden skal vi med norsk medlemskap i EU?
Sikkerhetspolitikken er ivaretatt gjennom medlemskapet vårt i NATO. Og EØS-avtalen sikrer næringslivet den viktige markedsadgangen til Europa.
Så lenge disse viktige faktorene er tilstrekkelig hensyntatt trenger ikke Norge EU.
Annonse
Vi har ikke behov for det forvokste byråkratiet i Brussel. Vi trenger ikke suverenitetsavståelsen til overnasjonale organer. Vi klarer oss uten den tvangstrøyen som de europeiske stormaktene vil påtvinge oss i utenrikspolitikken.
Kjære EU! Vi sier takk, men nei takk.
På menings-målingene er nei-flertallet i Norge nå i nærheten av et historisk høyt nivå.
