Debatt

ABORTLOVEN: Det er skremmende å se en holdning til livets verdi som avhenger av hvor lenge det har vært til, skriver Stian Lavik.

Hva kan KrF gjøre?

Publisert Sist oppdatert

Fredag 23. august la regjeringen fram et forslag til ny og radikal abortlov. Lovforslaget inneholder et forslag om å flytte den generelle grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18 i svangerskapet. Det er også en periode fram til uke 22 der man vil tillate abort i spesielle tilfeller gjennom nemndsystemet. Det er skremmende å se en holdning til livets verdi som avhenger av hvor lenge det har vært til.

Dersom regjeringens forslag får flertall på Stortinget, vil det ufødte livet fullstendig miste sitt rettsvern fram til nesten halvveis inn i svangerskapet. I dag vet vi at medisinsk teknologi har gjort det mulig å redde tidlig fødte barn ned mot uke 22–24. Hvordan kan vi da prinsipielt rettferdiggjøre at det skal være tillatt å utføre abort bare få uker tidligere, helt fram til uke 18?

Dette skaper en grunnleggende etisk konflikt: På den ene siden investerer vi ressurser for å redde de minste og svakeste blant oss, mens vi på den andre siden vurderer å utvide adgangen til å avslutte liv på et nesten tilsvarende utviklingsstadium.

I tillegg foreslås det at såkalt fosterantallsreduksjon (bedre kjent som tvillingabort) tillates uten nemndbehandling. Det er skuffende at regjeringen her velger å se bort fra fagmiljø og utvalgets anbefaling i dette. Tvillingaborter er krevende etisk, medisinsk og juridisk. Dette er en direkte reversering av KrF sitt gjennomslag for å heve terskelen for tvillingaborter i 2019.

Det er ironisk at man selv i teksten rundt lovforslaget drøfter retten til liv som en menneskerett, og samtidig hevder at denne retten ikke gjelder for foster, med henvisning til internasjonale dommer. Med andre ord defineres ikke barnet i mors liv som et fullverdig menneske i denne sammenhengen.

Det er verdt å merke seg at den utøvende makt (regjeringen) foreslår for den lovgivende makt (Stortinget) å skjule seg bak den dømmende makt (domstolene) for å definere grensene for menneskeverdet for barn i mors liv. I stedet for å aktivt ta et standpunkt for ufødte barns verdi, så velger man å henvise til dommer – sågar internasjonalt.

Vi tror vi får et varmere samfunn ved å sette tydelige grenser rundt menneskeverdet i alle livets faser.

Er det et slikt samfunn vi ønsker oss framover? Et samfunn som reduserer menneskers verdi og rett til liv, dersom det ikke passer inn i vår livssituasjon? I hvilken annen sammenheng ville vi vurdert å ta et liv av bekvemmelighetshensyn? Ville vi akseptert det samme resonnementet dersom det gjaldt en annen gruppe mennesker?

Når barn i mors liv kan reddes fra uke 22–23, hva er det som gjør at vi tenker det er greit å ta bort deres rett til liv bare noen uker tidligere? Hva er verdien til et menneske, og hvor går grensen for når vi ikke lenger kan forsvare handlingene våre?

KrF mener det er avgjørende å styrke rådgivning og støtte for gravide. Alle må få informasjon om relevante støtteordninger og svar på sine spørsmål. Samfunnet må sørge for at alle gravide får god oppfølging og blir tatt vare på. Vi må også sørge for at kvinner i vanskelige livssituasjoner ikke ser abort som eneste løsning.

Det er mange som har behov for noen å snakke med, og derfor ønsker KrF å reversere regjeringens kutt til Amathea, som er en gratis helsetjeneste for alle som ønsker å snakke om abort og graviditet.

I KrF ønsker vi et samfunn som verner om menneskeverdet, og det inkluderer rettsvern for ufødte barn. Vi tror vi får et varmere samfunn ved å sette tydelige grenser rundt menneskeverdet i alle livets faser. Derfor sier vi ja til livet, og nei til det nye forslaget til abortlov.

Stian Lavik er gruppeleder i Alver KrF og kandidat i nominasjonen til stortingslista for KrF i Hordaland.

Powered by Labrador CMS