Hva kristen misjon er
Flere vil nok imidlertid spørre seg hvilken pris tilnærmingen har med tanke på formidlingen av evangeliets budskap.
Kristen misjon er først og fremst forkynnelsen av evangeliet. Jesus sa at ingen kommer til Faderen uten ved ham. Ethvert menneske trenger å høre de gode nyhetene om syndenes tilgivelse gjennom Jesu forsoningsverk. Ingen ting må få skygge for at dette budskapet blir formidlet.
Samtidig er kirkens samlede fremfred i verden et vitnesbyrd om hvordan dette budskapet påvirker livene til dem som har fått del i frelsesverket. Dette er det viktig å tenke over når vi drøfter misjonsstrategier.
Jesu bønn om enhet i Johannes 17 er et uttrykk for at den kristne kirkens opptreden i seg selv skal peke på Ham som er kirkens herre. Det er i dette lyset vi i dag snakker om misjonale kirker. I et slikt perspektiv er det ikke tilstrekkelig at ulike kristne grupperinger arbeider hver for seg, som fremmede, eller som konkurrenter. Kristen enhet har en rekke praktiske sider. Og aller mest skulle enheten være et synlig vitnesbyrd om Jesus Kristus.
I Dagen lørdag sa tidligere NMS-generalsekretær Kjetil Aano at økumenikk er like viktig som misjon. Han advarte mot en tanke om at man kan velge det ene eller det andre.
En del misjonsvenner vil nok rynke på nesen i møte med et slikt utsagn. Økumenisk arbeid blir gjerne forbundet med langdryge og formelle prosesser som tar krefter fra den direkte forkynnelsen av evangeliet, fra det mange betrakter som selve misjonsarbeidet. Og noen ganger med en kompromissvilje som ikke finner støtte i Bibelen.
Det er ingen grunn til å underslå at brobygging mellom ulike kristne grupper og kirkefamilier kan være vanskelig og møysommelig. Vi gjør likevel klokt i å ta til oss utfordringen om å se på kallet til enhet som en integrert del av kirkens misjon.
Når dette så skal leves ut i praksis, blir et av de sentrale spørsmålene hvilken grad av uenighet vi er villige til å leve med innenfor en gitt sammenslutning.
I Norge har sentrale deler av misjonsbevegelsen for lengst samlet sine krefter i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering heller enn å delta aktivt i Kirkenes Verdensråd. Det finnes gode grunner for dette. Vi kan glede oss over at den internasjonale Lausanne-familien, som står norsk misjon nært, har nærmet seg Kirkenes Verdensråd og omvendt. Begge disse sammenhengene kan utvilsomt lære av hverandre.
Flere vil nok imidlertid spørre seg hvilken pris tilnærmingen har med tanke på formidlingen av evangeliets budskap. Så langt ser det ut for at Kirkenes Verdensråd kan være på vei i retning av en tydeligere betoning av hvor viktig evangeliets forkynnelse er. Så vil nok en del likevel spørre seg om arbeidet med å bygge fellesskap vil kreve så mye krefter og ha såpass begrensede utsikter til suksess at misjonens sak totalt sett vil bli svekket snarere enn styrket.
Under Agenda Ut-konferansen i Stavanger snakket generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd forbilledlig tydelig om at den kristne kirke med frimodighet kan fremheve korsets eksklusivitet, Jesus som eneste vei til frelse.
Les også: Etterlyste mer tale om korset i folkekirken
Den kristne kirkens kraft i gjennomføringen av misjonsoppdraget kan måles på i hvilken grad man våger å forkynne korsets evangelium. Det er stadig grunn til å spørre om hvilke strukturer som best kan legge til rette for misjonsinnsats, slik at flere kan få bli kjent med Jesus Kristus.