Hva lærer Sturla Stålsett og andre bispekandidater om oppstandelsen?

Jesu oppstandelse er selvsagt historisk gripbar, skrev sogneprest Kjell Arne Morland i en artikkel som ble lagt ut på Vårt Lands Verdidebatt 21. april 2017.

Han skrev blant annet: Jeg har fulgt debatten om Jesu oppstandelse i Vårt Land med stigende forundring. Fra begge de store teologiske fakultetene i Oslo hører vi fra professorer som tåkelegge den historiske siden ved Jesu oppstandelse. De skriver begge mye oppbyggelig om det store håpet vi kristne kan få av denne troen, men hva er håpet verdt dersom vi ikke kan fastholde oppstandelsen som en historisk, virkelig hendelse? Professorene tar verken Bibelord eller historieforløp på fullt alvor, skriver Morland.

Paulus skriver at «hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder», og da er vi kristne «de ynkeligste av alle mennesker» (1 Kor 15,17.19). Det er åpenbart at han forstår Jesu oppstandelse som en historisk hendelse, for han har vært nøye med å liste opp alle vitnene som har møtt Jesus levende (1Kor 15,5-8). Dette er så viktig at han innleder med en klar advarsel: Det er gjennom dette budskapet de blir frelst «når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro» (1 Kor 15,2). Han skriver også: «Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom» (1 Kor 15,14)….

Fabler eller fakta

Lukas var ikke i tvil om at dette faktisk hadde skjedd. Han skriver at Jesus i tiden mellom påskedagen og himmelfarten stod «levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde» (Apg 1,3). Her brukes ordet «tekmærion», som betegner det ugjendrivelige bevis som ikke lar seg diskutere. Jeg medgir at vi i dag, 2000 år senere, ikke kan bruke begrepet «tekmærion» lenger for vår del, for vi har ikke opplevd dette på nært hold. Men vi kan veie vitnesbyrdene deres ut fra historiske metoder, og vurdere om de fortsatt virker pålitelige eller ikke. For oss vil ikke oppstandelsen kunne bevises over enhver tvil, men den kan sannsynliggjøres som den enkleste og beste forklaringen på de fakta som foreligger, ifølge Morland. Nå skal det velges ny biskop i Oslo, og en av kandidatene kan bli professor Sturla Stålsett, som omtales som en fabelaktig forkynner. Men hva forkynner han, fabler eller fakta?

Jo visst tar kongen viktige avgjørelser

Om han skriver Morland: Sturla Stålsett fra Menighetsfakultet tenker imidlertid annerledes. Stålsett skriver i Vårt land 19. april 2017 at vi ikke kan vite noen ting om oppstandelsen, for den er «utilgjengelig for vår viten. Den er utenfor vår vitenskaps rekkevidde». Den tomme grav omtales som et «høyst mangetydig tegn», og vitnene som så den oppstandne lar han representere ved Emmausvandrerne fra Lukas 24: «De var jo ikke i stand til å kjenne ham igjen. Og i det øyeblikket de kjente ham igjen, ble han usynlig… Ikke særlig sterkt bevismateriale, vil vi måtte si».

Lettvint omgang

Hva er det for lett omgang med Bibelordet? Hvorfor utelater han fortellingen fra samme kapittel hos Lukas, der tvilende disipler ble invitert både til å ta på ham og se på at han spiste stekt fisk på vanlig vis?

På tross av langfredagens nederlag fikk disiplene nytt mot. Noe må ha skjedd ifølge Stålsett: «Disiplene må ha hatt sterke erfaringer. Erfaringer av Guds nærvær midt i skuffelsen og mørket, erfaringer av nytt håp. Oppstandelseserfaringer, som har vekket en ny tro hos dem og gitt dem uventet kraft». Men det forblir skjult i tåken hva disse erfaringene bestod i. Er de fortellingene vi har en omskrivende måte å gjengi noe som egentlig var annerledes? Inviteres vi til å knytte håpet vårt til noe som antakeligvis ikke har skjedd slik det fortelles?

Så langt sogneprest Morland. La oss håper at hva kandidatene står for og forkynner, blir klart under nominasjonsprosessen.

Det blir ingen konservativ biskop i Oslo