Hva ligger bak meldingene om Hamas-leder Sinwars død?

Siste uke satt jeg og bladde gjennom arkivet for ufullførte bokideer. Det var hundrevis av falmede ark fra Den andre verdenskrigen. De to mappene jeg bladde meg gjennom hadde overskriften: Propaganda.

Propagandaen kom fra den hemmelige britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), som blant annet huset det norske Kompani Linge under krigen. Mange av sidene, som omhandler såkalt svart propaganda, var fortsatt sladdet over 80 år senere. Hva som har stått der en gang i tiden er umulig å gjette.

Basar-rykter

Det som ennå finnes blant disse sidene, gir imidlertid en god innsikt i hvordan ting fungerte under den forrige verdenskrigen. Det ble lekket meldinger i ulike aviser. Det ble visket ting i nærheten av den svenske ambassadøren i Washington. Det ble plantet saker i latin-amerikansk presse. Rykter ble satt ut i basarene i Kairo.

Alt dette som skildres over er bare toppen av en flere ringer stor kransekake. Det mest interessante var ikke selve propagandaen, men overvåkningen om hvordan nyhetene spredde seg rundt om i verden, i noen tilfeller også inn i Nazi-Tyskland. Regimet der måtte ofte bruke lang tid på å legge ulike rykter døde. Kort sagt, ofte virket propagandaen.

Jeg kom til å tenke på min lesing av dette arkivet, da jeg sent i går kveld så meldingene om den angivelige døden til Hamas-lederen Yehiyeh Sinwar i Gaza. Meldingen ble sluppet nokså samtidig i israelske medier, så noen har tydeligvis gitt en «brief» om Sinwar. Spørsmålet er: Hvorfor?

Anonym kilde

I selve meldingen som ble gjengitt av reportere som dekker palestinere og det militæret het det: «I Israel sjekker man om lederen av Hamas, Yehiyeh Sinwar, ble skadet eller er død i et angrep fra IDF på Gazastripen, etter at det ble sagt at han har kuttet sambandet.»

Sinwar har lenge sendt meldinger via håndskrevne brev og har brukt god tid på å svare på forslag om våpenhvile og frigjøring av gisler. Amerikanerne holder ham fortsatt som det største hinderet for at det ikke er kommet på plass en våpenhvile.

Nylig kom det en melding fra Sinwar hvor han gratulerte Algeries president, Abdelmadjid Tebboune, med nyvalget for omtrent to uker siden. Presidenten fikk 94 prosent av stemmene. Det har også vært spekulert om Algerie er en mulig endestasjon dersom Hamas-ledelsen skulle gå i eksil. Men siden hilsenen har ikke Sinwar gitt lyd fra seg.

Det kan selvsagt vært tilfelle at Hamas-lederen kan være skadet eller drept. Samtidig er det noen ting i meldingene i går, som i dag har spredt seg som ild i tørt gress rundt om i verden, som det er grunn til å stille spørsmål ved.

Hæren vet ikke

For det første avviste IDF at de hadde noen kjennskap til påstanden. Normalt er det deres etterretning og ikke minst enheten for menneskelig innhenting, enhet 504, som vet når noen er drept. De opererer dypt inne i Gaza. Heller ikke Shin Bet, avdelingen for innenriks sikkerhet, har stadfestet meldingene.

Tidligere på dagen lekket opplysninger fra et møte i utenriks- og sikkerhetskomiteen i det israelske parlamentet, Knesset, hvor statsminister Benjamin Netanyahu skal ha sagt at omtrent 50 prosent av de gjenværende gislene er døde. Antallet gisler blir i dag regnet til å være 101 mennesker.

Det er all grunn å tro at lekkasjene kom fra opposisjonen, som har kjørt hardt på for å få en våpenhvile og en gisselavtale. Med opplysningene om Sinwar, kan man lese mellom linjene at det ikke er noen adresse å henvende seg til i Hamas. Det går med andre ord ikke an å få til en gisselavtale nå.

En tredje faktor er også at Sinwar ikke slipper hvem som helst nær seg i disse dager. Det er naturlig at Israel forsøker å infiltrere folk de kontrollerer til et møte med terrorlederen slik at de kan angripe ham. Det har også vært hevdet at han omgir seg med et knippe av israelske gisler.

Opplysningene om Sinwar, er det umulig å bekrefte eller avkrefte. De fleste medier har behov for å skape overskrifter og med det slippes sånne meldinger med bakgrunn i anonyme kilder gjennom. Det er også et tankekors at de spres relativt raskt rundt i alle medier, få stopper opp og spør seg: hvordan og hvorfor nå?

Krigens første offer

Det har lenge vært et mantra at sannheten er kriges første offer. Det er, som vi kjenner fra andre verdenskrig, ikke alltid negativt. Noen ganger helliger hensikten middelet. Det er et steg for å forvirre fienden.

Bakgrunnen til meldingen om Sinwar kunne vært et triks for å lokke ham fram i lyset og gi livstegn fra sitt skjulested. Men når IDF er ukjent med saken er det noe som virker rart også med den sammenhengen. Kanskje er historien om Sinwars død en god leksjon i at man ikke trenger å fyre ut alle meldinger fordi de virker klikkdrivende.

Det virkelige svaret om historien om Sinwars angivelige død får vi nok ikke på en stund ennå. Selv heller jeg mot at han fortsatt lever, og at nettverket av spinndoktorer som omgir Netanyahu kunne innkassere en seier i går kveld.

Om sannheten vitterlig er kriges første offer – bør lærdommen være at vi lærer av fortidens feller og triks. For min egen del var det litt befriende at lesingen av gamle dokument ikke var helt bortkastet.

Problemet er at propagandaens vesen er slik: Det er som regel de første meldingene folk husker og når ting en gang blir klargjort er det kun fåtallet som leser rettelsene. Om min analyse stemmer, hører vi nok noe fra Sinwar før årsdagen for angrepet 7. oktober. Så får tiden vise om Dagens korrespondent blir en Jeremias eller en falsk profet.

–––