Hva ligger bak Raymond Bjulands svar?

«Misjonssambandet og veien videre» er overskriften i hovedstyreformann Raymond Bjulands innlegg i dagspressen og Misjonssambandets hjemmeside 14. mai.

Vi vil gjerne kommentere dette og komme med noen spørsmål, med fokus på veien videre, men også med et blikk i bakspeilet.

Veien framover handler om å bygge en åpen og transparent kultur

Bjuland reflekterer over viktigheten av en åpen og transparent kultur, og at «det å ha et lederskap som kan lytte til erfaringer i organisasjonen og møte ulike mennesker på en god måte» er helt avgjørende. Her vil vi nok alle være enige.

Vårt første spørsmål bli da om åpenhet og transparens. Hva betyr dette?

Grunnen til spørsmålet er en ytterst problematisk avgjørelse i NLMs hovedstyre, et vedtak som er uten sidestykke i NLMs historie. Generalsekretæren måtte gå med få dagers varsel.

Bjulands svar på spørsmålet om det var et samstemt hovedstyre var: Hovedstyret står bak avgjørelsen.

Så kjenner vi fortsettelsen, tre av Hovedstyrets medlemmer + fast møtende varamann opplevde at dette ble en grov fortegnelse av de faktiske forhold, og så seg nødt til å si ifra at de tok dissens i styret.

Vi er kjent med at hovedstyreleder er den som uttaler seg. Men det gir ikke leder en blankofullmakt til å dekke over at det er dissens i styret. Spesielt viktig blir dette når det dreier seg om en så dramatisk og spesiell sak som i dette tilfellet. Her var det fire mot fire, av de tilstedeværende, et svært skjørt flertall.

Sett i bakspeilet, for et halvt år siden ble generalsekretærens håndtering av varslingene vurdert av et ekspertutvalg som konkluderte med at disse i all hovedsak var håndtert på en god måte. Ingen dårlig attest i et så vanskelig landskap, og Hovedstyret uttrykte da på bakgrunn av rapporten tillit til generalsekretæren.

Det har også blitt kommunisert ut at Øyvind Åslands brå avgang ikke skyldes hverken varslingssaken eller noen form for kritikkverdige forhold,

Da blir spørsmålet: Hva har skjedd som nødvendiggjorde en så drastisk og brutal avslutning på et arbeidsforhold? Bjulands kommentar om at det er en helhetlig vurdering av situasjonen som ligger bak gjør ikke noen klokere.

Men altså, det er ikke varslingene som gjør at Åsland måtte gå med fire-fem dagers varsel.

Derved blir det ytterst problematisk å forholde seg til at måten Bjuland snakker om veien videre synes å ha varslingene som eneste premiss og grunn, når han skriver «mange av våre ansatte og tillitsvalgte har erfart en kultur der måten man blir møtt på og behandlet i organisasjonen har vært ugrei», og «dette er som kjent kjernen i problemstillingen».

Denne måten å gi en generaliserende beskrivelse av de ansatte i NLMs sentraladministrasjon, så vel som på alle nivåer, blir svært ugrei!

Vi skriver ikke dette som et partsinnlegg, men for å gi uttrykk for dyp bekymring for veien videre. Den vil ikke være tjent med å humpe videre over ting som er sopt under teppet. Det bør gis bedre svar på spesielt to spørsmål:

1. Hva var det som gjorde at NLMs hovedstyre, som tydeligvis har et uttalt ønske om å behandle hverandre med respekt, med et ytterst skjørt flertall valgte å presse Øyvind Åsland ut på en så brutal måte? Hvorfor kunne det ikke skje på ryddig vis for eksempel 1. august, slik Øyvind Åsland var villig til og ønsket?

2. Hva har endret seg i organisasjonen siden generalsekretæren fikk hovedstyrets uttalte tillit for et halvt år siden?