Hva mener Huitfeldt om voldsbølgen i indisk delstat?

Minst 100 er drept, kanskje 60.000 er fordrevet og kanskje 300 kirker er brent i en voldsbølge i den indiske delstaten Manipur. En langvarig etnisk konflikt om rettigheter er fyrt opp av hindunasjonalistisk ekstremisme.

Observatører mistenker med god grunn at myndighetene bevisst har latt volden skje. Voldsbølgen har gått under radaren for en nesten samlet norsk presse. For oss er det helt uforståelig at store norske aviser knapt har nevnt voldsbølgen med et ord, og i den grad de har brukt en liten notis, har de fremstilt det som en ren etnisk konflikt.

Så vidt vi kan se er Dagen den eneste norske avisen som redaksjonelt har dekket tragedien og dessuten fremhevet en helt sentral dynamikk i voldsbølgen.

I mellomtiden kommer nødrop fra overlevende som er gått i skjul i delstaten eller godt utenfor Manipur i det som minner om en borgerkrig med etnisk rensing i viktige områder som resultat.

«Ikke forberedt på krig»

3. mai mobiliserte stammefolkene store demonstrasjoner mot at delstatens høyesterett hadde gått inn for at flertallsfolket, meiteiene, som er hinduer og ikke stammefolk, skulle få samme rettigheter som to stammefolk – kukiene og nagafolket (Scheduled Tribes).

«Men de var ikke forberedt på krig», forteller en akademiker som selv er vokst opp i Manipur.

Et krigsminnesmerke som er meget viktig for kukifolket, ble ødelagt. Det utløste hevnangrep fra grupper av kukiene. Så brøt helvete løs 4. mai. Mennesker som flyktet, forteller i redsel om mobb som ropte «død over kukiene» før de tente på hjem og kirker. To radikale grupper fra meiteiene – en av dem kjent for sine svarte skjorter – ledet synlig an i en rekke angrep.

Politi er observert passive eller som hjelpere for mobben. Radikale grupper forsynte seg til og med med våpen fra politiets lager.

Har ofrene skylden?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt svarte 24. mai på et skriftlig spørsmål fra KrFs Dag Inge Ulstein. Om kampen om stammefolks rettigheter skriver Huitfeldt:

«Når en folkegruppe får en slik rettighet vil samtidig andre folkegrupper (…) kunne oppfatte dette som en endring i den lokale konkurransen om ressurser, og i dette ligger det konfliktpotensial. Det er frykt for en slik situasjon som ser ut til å ha utløst sammenstøtene i Manipur.»

Dette er tvetydig, så vi spør Huitfeldt: Har stammefolkenes demonstrasjoner skylden for volden?

Hindunasjonalistisk framvekst

I denne delstaten har det vært dårlig grobunn for hindunasjonalistenes hindutva-ideologi – med mål om India som et land for hinduer.

Men de siste årene, under den hindunasjonalistiske BJP-regjeringen, har ekstremistene trappet opp. De har trent for en situasjon de voldelig kunne utnytte. Det har de gjort i Manipur. Kuki-grupper har svart med vold. De sier at det er selvforsvar.

Våre kilder i India er ikke i tvil: det er kukiene, det hovedsakelig kristne stammefolket som lenge er blitt demonisert, som er voldsbølgens fremste offer.

Minst 300 kirker ødelagt?

Huitfeldt skriver: «Kirker og templer er også angrepet.» Våre kilder har så langt ikke hørt om ødelagte templer. Det er derimot begrunnet frykt for at minst 200 kirker – noen sier mer enn 300 kirker – er ødelagt.

Det er bra at Norge, ifølge Huitfeldt, har bedt India «bekjempe hatefulle ytringer basert på religion, kaste eller gruppetilhørighet, kjønn og seksuell tilhørighet». Ser utenriksministeren forbedringer? Vi ser bare forverring. I Manipur og flere andre delstater har «hatefulle ytinger» for lengst blitt til systematisk vold.

UD har nettopp lansert en ny og glimrende veileder for utenrikstjenestenes arbeid med trosfrihet. Også av den grunn ber vi utenriksministeren forsikre om at hun bekymres over hinduekstremismens framvekst i India, over systematiske mobb-angrep på ikke-hinduistiske stammefolk og over mangel på relevant inngripen fra dem som skal beskytte alle. Og hvordan formidles bekymringen til India?

I India er det liv om å gjøre. Vi kan ikke sitte tause.