Debatt
Hva nå med varslingssakene?
Publisert
Sist oppdatert
Det er offentlig kjent at et flertall i Norsk Luthersk Misjonssambands hovedstyre vedtok å inngå en felles (omforent) avtale med Øyvind Åsland om å slutte som generalsekretær 15. mai. Hovedstyret presiserte at dette skjedde «etter en helhetlig vurdering».
Dagen etter uttalte Åsland til Vårt Land at det ikke er varslinger som gjør at han slutter. De er behandlet og ferdig avklarte, sa han. Men er de det?
Annonse
Til sommerens generalforsamling (GF) forelå kontrollkomiteens rapport for perioden fra forrige generalforsamling i 2018. Medlemmene i protokollkomiteen er valgt av GF, og deres enstemmige rapport bør veie tungt. Protokollkomiteen skal påse at hovedstyrets forvaltning er i samsvar med NLMs grunnregler og generalforsamlingens vedtak. Rapporten er grundig og i samsvar med komiteens mandat.
Komiteen viser her til at den allerede i desember 2020 slo fast at ledelsen og hovedstyrets håndtering av disse sakene har vært lite vellykket. Uroen i organisasjonen har økt etter 2020, fastslår rapporten, som fortsetter:
«Dette har for så vidt vært tydelig i det offentlige rom, men er ytterligere bekreftet gjennom de varsler og bekymringsmeldinger som kontrollkomiteen har mottatt direkte. Kontrollkomiteen har overfor hovedstyret uttrykt stor bekymring for denne situasjonen. Komiteen har i tråd med §6 i instruksen for kontrollkomiteens arbeid understreket overfor hovedstyret dets ansvar for å ta grep om situasjonen og sørge for en ledelse som er bedre i stand til å håndtere konfliktene og uroen i organisasjonen.»
Det bør være mulig å gjennomføre en saklig og rettferdig prosess som er preget av god personalbehandling.
Kontrollkomiteen er selvsagt klar over at klagesaker behandles administrativt under ledelse av generalsekretæren. Dersom dette ikke fungerer tilfredsstillende, er det i siste omgang hovedstyrets oppgave å skifte ut ledelsen, slik kontrollkomiteen her har anbefalt. Det er vanskelig å tolke kontrollkomiteens rapport annerledes enn som en kritikk av dem i hovedstyret som har forsinket eller vært imot å gjøre dette.
Ved innledningen til sommerens generalforsamling beklaget Raymond Bjuland på vegne av hovedstyret at det ikke hadde lyktes godt nok med å håndtere uroen.
Hovedstyret har nå konstituert seg med Knut Espeland som formann. Mange er opptatt av om det nye hovedstyret vil gi anledning til at noen av klagesakene etter søknad kan bli gjenstand for fornyet behandling. Dette vil selvsagt ikke innebære at alle sakene blir gjenopptatt, heller ikke at alle klagene som blir revurdert, får et utfall som klagerne er tilfreds med. Men det bør være mulig å gjennomføre en saklig og rettferdig prosess som er preget av god personalbehandling.
På generalforsamlingen var det bred enighet om at større åpenhet er ønskelig. Det vil være positivt om det nye hovedstyret kan gi et positivt svar på denne utfordringen.
