Vårt Land-kommentator bommer med sitt råd til Den norske kirke

Kirkevalget har egentlig ikke ført til store forandringer. Fremdeles er det to fronter i kirken: de liberale som legger vekt på at alle skal føle seg hjemme i kirken, og de konservative. Blant de siste er det mange som føler seg fremmedgjort og til dels utstøtt.

Det er flertallsstyre i Den norske kirke (Dnk). Liberale krefter kan presse igjennom avgjørelser. Men som Åste Dokka skriver i en kronikk i Vårt Land 12.9., skjer det ikke uten en kostnad. Det er mye frustrasjon å spore rundt i landet. Ildsjeler og aktive kristne søker seg bort fra Dnk. Noe må gjøres. Men hva? Hvordan skal man komme ut av denne hengemyra?

Dokka har noen forslag. Hun hevder at begge parter bør se forbi enkeltsaker og spørre seg selv hva de egentlig mener om tro og kristendom. For å få til det, foreslår hun at man konsentrerer seg om praktiske gjøremål som begeistrer begge grupper. Kanskje søndagsskole, kirkelig organisering, liturgi eller språkkafé.

Var dette siste gang kirkevalg og kommunevalg fant sted samtidig?

Men hva er egentlig kjernepunktet i kirken? Hvor ligger selve hjertet i troen? Er det i Jesu død på korset? Vel, den var avgjørende viktig, for den åpnet for en forsoning mellom mennesker og Gud. Vi kaller det rettferdiggjørelse. Vi tror også at det betyr et liv i evigheten – herliggjørelse. Men mellom disse to er det ett element som er lite fremme i vår kirke: helliggjørelsen, eller vår daglige vekst som mennesker. Den innebærer at vi blir mer og mer lik Kristus – ikke ved egen kraft, men fordi Jesus former oss når vi lever nær ham.

Selve døden på korset åpnet en vei, men den skapte ikke kristendommen. Hadde Jesus dødd og blitt borte for alltid, hadde vi ikke hatt noen kristendom. Men alle apostlene (bortsett fra Judas Iskariot) ble vitner om at Jesus lever videre. De ofret livet sitt for å fortelle om det. Gjennom Den hellige ånd kan Jesus ta plass i hjertet vårt, her og nå. Det er evangeliet i et nøtteskall.

Seks bispedømmer er klare: Frimodig kirke fikk mandat i fire av dem

Peter sier det slik: «Gud har i sin rike miskunn født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde» (1 Pet 1,3). Paulus: «Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom» (1 Kor 15,14).

Jesu oppstandelse er selve kjernen i vår kristne tro. Jeg er overbevist om at dette er nøkkelen til en tro som overvinner vanskeligheter og forsoner oss – om ikke øyeblikkelig, så på litt sikt. Uten oppstandelsen – ingen kristentro. Det gjelder både liberale og konservative.