Debatt
Hva skal du med hyrden hvis han ikke tør å ta ulven?
Man hører mye positivt om det som skjer blant de unge i Norge for tiden. Det er både dobling og tredobling av deltakere på ulike leirer i sommer, og man ser en økning av unge mennesker i kirkene med stort engasjement. Det er vekkelse på internatskoler og mange påmeldte på bibelskolene. Dette er svaret på bønner mange har bedt i årevis, og nå skjer det! Halleluja!
Samtidig hører man om kirker som er splittet eller usikre på om det er greit å leve i synd. Spørsmålet om hvorvidt mennesker som lever i åpent opprør mot Gud kan lede i menighetene, både i større og mindre roller, skaper usikkerhet. Temaer som har vært urokkelige i 2.000 år og som Bibelen er helt tydelig på, er plutselig oppe til diskusjon. Kan man være samboere? Kan man leve i et forhold med en av samme kjønn? Er det greit å drikke seg full? Og mens man lever dette ut, er det greit å lede lovsang, smågrupper, være møtevert osv.?
Annonse
Dette er hyrdenes, og spesielt eldsterådets, ansvar. Hyrdenes ansvar er å beskytte og veilede flokken. Dette ansvaret er gitt av Gud og er ingen liten rolle. Det er en grunn til at en tilsynsmann skal være overmåte kvalifisert, ifølge Bibelen. «En tilsynsmann må være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, høflig, gjestfri, i stand til å undervise» (1 Timoteus 3,2).
Bibelen sier at hyrdene blir holdt ekstra ansvarlige: «Mine brødre, ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom» (Jakob 3,1). Derfor må man stille seg spørsmålet: Hvorfor er flokken i tvil om disse temaene? Kan det være fordi «hyrdene» har unngått dem?
Det er ikke noe poeng i å gå i kirken hvis du like gjerne kan dra på en bar eller en syklubb.
Det er helt avgjørende at hyrden først og fremst ledes av hva Gud sier, ikke hva sauene mener. «Når en blind leder en blind, faller begge i grøften» (Matteus 15,14). Hyrden må tørre å ta ulven, tørre å snakke om og formane om ukomfortable temaer. De må være tydelige i kjærlighet.
Jeg sier ikke at hyrden ikke skal være pastoral, omtenksom og kjærlig, men det er forskjell på å være snill og å være god. Du kan være snill og unngå å rettlede og konfrontere, og la de som er på villspor fortsette utfor stupet, eller du kan vise ekte kjærlighet ved å konfrontere og veilede; da er du god.
Dette er tross alt menighetene som alle disse unge, engasjerte menneskene skal gå i. Hvor er det trygt å sende dem? Hvor er hyrdene som tør å beskytte flokken mot ulven? Og hvor følges kravene Bibelen setter til pastorer og eldste?
Det er menneskene som forandres etter et møte med Jesus, det er ikke Jesus som forandrer seg; han er den samme alltid. «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebreerne 13,8). Kirkens og hyrdenes mål burde ikke være å ligne mest på verden, men å ligne mest på Jesus.
Som Leonard Ravenhill sa: «Du trenger ikke å markedsføre et bål.» Kirken skiller seg ut likt et bål nettopp fordi den ikke følger hjertets lyster eller verdens gang, men følger Jesus som veien, sannheten og livet. Det er ikke noe poeng i å gå i kirken hvis du like gjerne kan dra på en bar eller en syklubb.
Kirken vil alltid bli mislikt av verden, fordi verden misliker Jesus. «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg før dere» (Johannes 15,18). Det er på tide å akseptere dette og forstå at kirken ikke blir mer suksessrik av å kvitte seg med kontroversielle temaer eller å invitere ulven inn i flokken. Vi trenger gode hyrder.
Annonse
Disclaimer: «Ulven» er ikke synderen, men djevelen og hans påfunn.
