Hva skal vi tro om livet?
Det som er vanskelig og som vi vet lite om, skal ikke få ødelegge basis for min tro, skriver Kjell J. Tveter.
Espen Ottosen har i Dagen 12. april, en artikkel som refererer til artikler som har stått i avisen om skapelse og evolusjon.
Siden jeg har skrevet noen slike artikler, og det kan være meg han har i tankene, vil jeg komme med noen presiseringer.
Annonse
Kristne tror at Gud har skapt universet. Det er en basal forutsetning for enhver kristen. Hvis man ikke tror det, kan man ikke kalle seg kristen.
Når det gjelder livets opprinnelse og mangfold, har kristne divergerende oppfatninger. Det er tre aktuelle muligheter:
1. Ung jord-kreasjonisme. Det betyr at man antar at jorden ikke kan være eldre enn 10.000 år, og at Gud skapte alt i løpet av seks dager hver på 24 timer.
Ung jord-kreasjonisme lar altså en bokstavelig fortolkning av Bibelen bestemme deres syn på vitenskapen, Ung jord-kreasjonisme er en ganske sterk internasjonal bevegelse.
2. Gammel jord-kreasjonisme mener at Gud har skapt livet og livets mangfold. Gammel jord-kreasjonisme aksepterer en eldre jord. I dag definerer de fleste med dette syn seg som tilhengere av Intelligent Design.
Intelligent Design ble etablert i USA for cirka 25 år siden. I følge amerikansk høyesterett kan religiøse forhold ikke omtales i naturfagsundervisningen som mulige årsaker i naturen.
Derfor er det der lovstridig å omtale Gud som en årsak til livet. Derfor brukes en nøytral betegnelse som intelligent design eller intelligent årsak. Intelligent Design stiller ett enkelt spørsmål: Er det forhold i naturen som best forklares med intelligent design, og som det er vanskelig å forstå kan bero på tilfeldighet?
3. Kristen darwinisme eller teistisk evolusjon mener det samme om livet som den rådende naturvitenskap - det vil si darwinismen eller evolusjonsteorien.
Annonse
Evolusjonsteorien har alltid vært et omdebattert tema. Helt siden Darwins tid har det både vært kristne som har antatt hans lære og kristne som har vært kritiske.
Den rådende evolusjonsteorien godtar bare naturlige årsaker. Evolusjonsteorien fornekter at det finnes plan, hensikt, formål i livet.
De darwinistiske mekanismer er tilfeldige, ikke-styrte og blinde, og beror vesentlig på tilfeldige forandringer i arvematerialet (mutasjoner) og naturlig utvalg.
Tidligere kunne kristen darwinisme mene at Gud styrte mutasjonene for å oppnå en hensikt, men det rådende syn utelukker intelligente årsaker i naturen.
Regner man med intelligente årsaker, er man i realiteten Intelligent Design tilhenger. Gud er altså fraværende i evolusjonsteorien.
I dag regner de mest markante innen Kristen darwinisme med at livet har oppstått av seg selv, og derfor ikke er skapt av Gud, og at livets mangfold er et resultat av tilfeldige, blinde og ikke-styrte årsaker. Derfor må det være vanskelig å forene kristen tro og evolusjonsteorien.
Det er ikke vanskelig å forstå at det tidligere har vært vanskelig for mange å forene vitenskap med ung jord-kreasjonisme - og at de har valgt kristen darwinisme.
Derimot har jeg vansker med å forstå hvorfor Intelligent Design ikke betraktes som et nærliggende alternativ, og hvorfor Intelligent Design i realiteten motarbeides innen Kristen-Norge.
Annonse
Det samme skjer i USA. Da gir man faktisk uttrykk for at man ikke tror det er intelligente årsaker i naturen, og at naturen ikke fremviser tegn som må bero på en skapergud.
Jeg skjønner det dilemmaet ærlige kristne befinner seg i når de forsøker å forene naturalisme og kristen tro.
Hvis man tar inn over seg at naturalismen er ateistisk, og at naturalismen er det rådende syn i Vesten og i Norge, og at naturalismen inngår i det gjeldende paradigme, så ser ikke jeg noen annen løsning enn at kristne må forkaste naturalismen, slik som den kristne filosofen Alvin Plantinga anfører i sin siste bok. Han sier at naturalisme og kristen tro er uforenlige.
Velger man å tro at Gud er aktiv i naturen (skaperverket) samtidig som man velger å være naturalist, står man med et bein på hver sin side - og man risikerer ikke, men vil oppleve at de to sider av kroppen slites fra hverandre. Da er det vanskelig å beholde livet - og troen.
Et lite spørsmål til stille refleksjon: Er man som kristen forpliktet til å tro det ateistiske biologer sier om livets opprinnelse og utvikling? Hvis det er 1000 eller 10.000 eller 50.000 slike biologer gjør det noen forskjell? Jeg spør - for det ser faktisk slik ut.
Hva er det i naturen som naturalistiske mekanismer ikke makter? Naturalismen har ingen forklaring på livets opprinnelse. Jeg vet at det i Kristen-Norge doseres at livet har oppstått av seg selv uten en Skaper.
Det undervises altså i ateisme. Det foreligger ingen bevis for at makroevolusjon (dvs. at en fisk blir omdannet til et krypdyr) er mulig - det er noe man antar. Forutsetningen for makroevolusjon er at et utall biokjemiske og molekylærbiologiske reaksjoner må skje på rett måte.
Det er så usannsynlig at en av verdens ledende biokjemikere sier at han ikke forstår at det er mulig. Det finnes heller ikke en eneste vitenskapsmann, inkludert Nobelprisvinnere, som er i stand til å forklare ham hvordan makroevolusjon er mulig.
Annonse
Det lille jeg kan om biokjemi, sier meg at syntesen av selv ett enkelt proteinmolekyl ikke er mulig hvis intelligens utelukkes som en årsaksfaktor til proteinsyntesen.
Det er besynderlig at jeg må repetere følgende. Men denne logiske oppstilling synes ikke å penetrere hos kristen darwinisme: Du og jeg har 3.2 milliarder bokstaver i den 2 meter lange DNA strengen i hver eneste celle i kroppen vår. Det svarer omtrent til 5.000 bøker hver på 400 sider - et lite bibliotek.
Disse bokstaver danner livets språk med all den informasjon som livet trenger. DNAs opprinnelse henger intimt sammen med livets opprinnelse.
Alt DNA er funksjonelt, og derfor livsnødvendig. Ingenting av det er skrap. For få år siden mente kristen darwinisme at mesteparten av vårt DNA var søppel.
Det ble endog tatt som bevis for evolusjonsteoriens sannhet. I DNA er alle oppskrifter, beskjeder, instrukser, signalsystemer som livet er avhengig av.
DNAs informasjon er spesifisert og målrettet. Når Kristen darwinisme forkaster intelligent aktivitet i naturen, sier de samtidig at all denne informasjon i DNA er oppstått på slump, ved tilfeldighet.
Da påtar kristen darwinisme seg et enormt ansvar. Skaperguden blir automatisk svært så liten.
På Darwins tid trodde man en celle var som en geléklump. I dag vet vi at det er et avansert maskineri der.
Annonse
Opprinnelsen til dette livets nanomaskineri og styringen av og kontrollen med det ligger langt over det som de evolusjonære mekanismer makter. Det blir umulig å forkaste intelligent årsak.
Jeg har valgt å ikke være opptatt av det vi ikke vet. For meg rekker det å regne med at Gud har skapt universet, livet og livets mangfold. Og en rekke detaljer som vi ikke kan uttale oss med sikkerhet om, velger jeg å legge til side.
Det som er vanskelig og som vi vet lite om, skal ikke få ødelegge basis for min tro.
