For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Debatt

Hva skjer dersom foreldre abdiserer?

OPPDRAGELSE: Kanskje noen barn har en hverdag hvor de i for stor grad ikke er vant med at noen setter foten ned, skriver Sigve Ladstein.
Publisert Sist oppdatert

Foreldre har et kjærlig ansvar for sine barn, og barna skal få flere rettigheter og plikter etter som de blir eldre. Dette er pedagogisk, ønskelig og praktisert i generasjoner. Det er godt og viktig for barn og voksne at foreldrene lytter til sine barns meninger. Ved å være oppmerksomt til stede har en mulighet til å forstå og gjøre seg forstått. 

Men hva blir konsekvensene dersom barna får bestemme mer enn det som godt er? På en måte at rettighetene overgår pliktene i forhold til alder og hva som egentlig er godt for barnet. Hva lærer barn dersom eksempelvis en av foreldrene nærmest underkaster seg barnet sine tanker og ønsker i en hentesituasjon i barnehage eller SFO?

Ikke slik at barnet morskt og brutalt ber forelderen kjøre hjem og vennligst komme tilbake senere. Likevel, ikke så langt unna. Poenget er at forelderen lar barnet bestemme for mye og trekker seg unna en vennlig og tydelig foreldrerolle, a la; «Snille, skjønne deg, kan du tenke deg å komme nå?» Barnet har andre planer og motsetter seg det som, i en normalsituasjon, er opplagt. Barnet sier at forelderen skal ringe den andre: «Jeg vil ikke bli med deg, NN skal hente meg!». Det blir også det tankevekkende resultatet.

Powered by Labrador CMS