Hva skjer med friskolene under en ny regjering?

Alle partier som har sittet i regjering de siste 20 årene har stilt seg bak prinsippene i friskoleloven. Uenigheten er begrenset til to godkjenningsgrunnlag som kom ved revisjon av loven i 2015 og i noen grad det skjønnet som utøves ved godkjenning.

Vi håper at kommende regjering vil videreføre stabile rammer og ikke gjøre friskolene til en politisk slagmark og gjenstand for markeringspolitikk.

Medlemsskoler i Kristne Friskolers Forbund (KFF) og andre friskoler trenger stabile vilkår som gjør det mulig å drive jevngode skoler i samsvar med regelverket, godkjenningsgrunnlag og egne godkjente læreplaner. Elever og foreldre som velger friskoler, skal har de samme muligheter og retter som i offentlig skole selv om de har valgt et annet alternativ.

Det er et hovedprinsipp at friskolene mottar et tilskudd på 85 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole, og skolene kan kreve inntil 15 prosent i skolepenger. Utover dette skal skolegangen være fri. KFF mener at friskoleforliket fra 2007 som i store trekk er en videreføring av vilkårene fra før 2000, gir akseptable rammer.

Forbudet mot forkynnelse blankpusses

KFF støtter prinsippet om at friskoler skal være alternative skoler ulik den offentlige skolen, og at friskoler skal være ideell virksomhet uten utbytte til eierne. KFF mener at en ordning med godkjenning etter en skjønnsmessig vurdering, er akseptabel når det forvaltes balansert.

Vi kunne ønsket oss en lovfestet rett til godkjenning, men det er viktigere med stabile rammer. Derfor støtter vi dagens godkjenningsordning som vi forventer at ulike regjeringer vil videreføre.

Vi antar at ny regjering vil endre navnet på friskoleloven til privatskoleloven. Det må vi selvsagt leve med. Frittstående skoler skammer seg ikke over å bli kalt private skoler, men vi mister en språklig distinksjon mellom frittstående skoler som mottar tilskudd etter egen lov og private skoler som driver etter opplæringsloven uten tilskudd.

To av partiene (Ap og SV) som ønsker å danne regjering, vil gi kommunene og fylkene vetorett ved behandling av søknader om utvidelser av eksisterende skoler eller etablering av nye.

Vi mener det er unødvendig å vrake en ordning som har fungert godt, og som gir politiske myndigheter mulighet til å korrigere godkjenningspraksis. Rent kommunalt veto vil bety at friskoleloven i sin helhet kun vil gjelde i enkelte kommuner i landet.

Et stort flertall på Stortinget har hvert år, i forbindelse med budsjettbehandlingen, stilt seg bak en merknad om at friskoler bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge utdannelse for sine barn i tråd med egen overbevisning.

Det står også at dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner. KFF tviler på at alle kommunestyrer vil ha dette som en rettesnor ved behandling av søknader om å starte friskoler.

Særlig SV har vært opptatt av et forslag om å gi kommunene og fylkene mulighet til å regulere elevtallet ved friskoler. Dette mener vi er en dårlig ide og vil tilføre et betydelig usikkerhetsmoment. Det er slik i dag at skolen langt fra er garantert elever, men det er en form for forutsigbarhet som friskolene kan leve med.

Hvis kommunen skal kunne vedta at friskolen skal miste elevplasser, blir langsiktig planlegging umulig. Det virker også urimelig at kommunale planvedtak skal kunne frata elever skoleplass på en friskole.

Hvem skal vokte verdiene nå?

Ny regjering kan komme til å fjerne de to nye godkjenningsgrunnlagene som kom i 2015. Det gjelder profilskoler og yrkesfaglige videregående skoler. Vi regner imidlertid med at kravet om synliggjøring av skolens profil blir videreført. Dette kravet har utvilsomt medført en større bevissthet også hos eiere av kristne skoler om å kunne dokumentere det kristne verdigrunnlaget.

KFF har ikke noe imot at SFO gjøres helt eller delvis gratis. Vi forutsetter at et slikt gode også gjøres tilgjengelig for foreldre som velger friskoler for sine barn. Det har ikke vært selvsagt når avgående regjering har kommet med moderasjonsordninger for foreldre med lave inntekter.

Først etter påtrykk fra friskoleorganisasjonene kom det på plass en egen pott som skal likestille foreldre. Vi forventer at også ny regjering vil likebehandle foreldre og anerkjenne SFO i friskoler på linje med SFO som tilbys i kommunal regi.

Tilskuddsordningen for frittstående grunnskoler er til revisjon. Vi ser av tallgrunnlaget fra offentlig skole at kostnadene til skoledrift går ned. Vi er usikre på årsaken til dette, men det bygges mange nye offentlige skoler som gir grunnlag for mer rasjonelle enheter.

Denne utviklingen har friskoler hverken praktisk, juridisk eller økonomisk mulighet til å henge med på. Skolene er bare tilskuere til at det brukes mye offentlige penger på skolebygg. Disse kostnadene trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget.

Vi trenger en tilskuddsordning som tar hensyn til skolestørrelse på en reell måte. Kan vi regne med at kommende regjering vil være opptatt av at friskoler ikke skal være for de med tykke lommebøker?

Kristne må invitere politikere på besøk

Avtroppende regjering med KrF i spissen skal ha ros for at de har gitt friskolene ekstra midler til å dekke kapitalkostnader eller husleie. Dette ekstra tilskuddet utgjør ca 2.700 kr per elev.

Det er nyttig å ha med seg i en stram friskoleøkonomi selv om avstanden opp til offentlig skole er stor. Avskrivningene per elev i offentlige grunnskoler økte med over 8% fra 2019 til 2020 og utgjør nå ca 8.500 kr. I tillegg har skolene renteutgifter og må anskaffe tomt. Dette er ikke med i tallgrunnlaget.

Skal vi dømme etter partienes holdning til denne saken i opposisjon, er det fare for at kapitaltilskuddet forsvinner. Det vil rett og slett svekke friskoleøkonomien.

En viktig del av tilsettingsfriheten er muligheten for å benytte bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven om lovlig forskjellsbehandling. Selv om friskoler forholder seg til lovgrunnlaget, møter skolene kritikk når de tar hensyn til livssyn ved tilsetting.

Vi håper kommende regjering vil innse at en innstramming i disse rammene fort vil komme i konflikt med grunnleggende menneskeretter som jo er grunnlaget for lovgivningen vi har i dag.