Meninger

HONGKONG: Det som slo meg da jeg denne uka kom tilbake til Hongkong, var at det finnes ikke så mye som et eneste spor etter det som skjedde her for tre år siden, skriver Vidar Aronsen. Her fra Mong Kok-regionen.

Hva slags spor etterlater du deg?

De første kristne var kjent for måten de ba på, måten de holdt fast ved sannheten uansett hva de møtte, måten de levde sammen på og hvordan de radikalt elsket.

Publisert Sist oppdatert

Et realityprogram jeg liker å se på tv, er «71 grader nord». Ikke det at jeg kan påberope meg å være en friluftsmann, men jeg synes det er moro å se hvordan folk, ofte uten særlige forutsetninger for å beherske naturen og krevende fysiske utfordringer, håndterer dette.

En ting jeg har lagt merke til at er viktig i dette programkonseptet, er at deltakerne ikke skal etterlate seg noen spor. Altså i den form at søppel og annet avfall skal tas med videre, ingenting skal ligge igjen. Jeg har forstått at samme regel gjelder når forsvaret har øvelser.

Spor i Hongkong

I skrivende stund befinner jeg meg i Hongkong. Misjonen jeg jobber for har hatt avdeling her siden 1978, og i ganske mange år har jeg vært her cirka en gang i måneden. Men nå er det tre år siden jeg var her sist. Pandemien satte en stopper for all reisevirksomhet og denne byen har akkurat åpnet for besøk.

VIDAR ARONSEN: Forkynner i De frie evangeliske forsamlinger (DFEF).

Mitt siste besøk var før pandemien. Da så byen veldig annerledes ut. Det var store opptøyer her og gatene så virkelig ut som krigsområder. Gjerder, sykler og søppelkasser lå i enorme stabler i veiene for å danne barrikader.

Tog og T-banestasjoner ble påtent og brent. Minibanker ble knust til pinneved. Likeså vinduer i forretningsbygg. Belegningssteinene i fortauene ble brutt opp og brukt som våpen av opprørerne og kastet mot politiet. Tåregassen lå som en eim overalt.

Alle spor fjernet

Det som slo meg da jeg denne uka kom tilbake til Hongkong, var at det finnes ikke så mye som et eneste spor etter det som skjedde her for tre år siden.

Snakk om å legge igjen spor! De var skikkelige Jesus-representanter.

All belegningsstein er lagt på plass igjen på tusenvis av meter med fortau. Alle gjerder langs veiene er nye og fine, og sykler står pent på rad og rekke, slik seg hør og bør. Tagging på vegger, busser og tog er perfekt fjernet, og folk går fredelig rundt som om ingenting har skjedd.

Bestefarspor

Ja, så kan man kanskje spørre seg hvilken relevans disse observasjonene har for meg og oss? Jo, jeg har tenkt en del på dette med å etterlate seg spor, det siste året kanskje spesielt.

Jeg har vært så heldig å bli bestefar til en super gutt som vokser og utvikler seg helt perfekt. Jeg storkoser meg i min nye rolle! Og da kommer tankene innimellom; hva er det jeg etterlater meg av spor til han? Hva ligger igjen etter meg når han er 20 år?

Paulus skrev mange brev og et par også til sin yngre medarbeider, Timoteus. I 2 Tim 1,5 skriver han: «Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.»

Kort sagt

Mitt siste besøk var før pandemien. Da så byen veldig annerledes ut.

Jeg har tenkt en del på dette med å etterlate seg spor.

Jesus inviterer og kaller oss til å legge igjen et spor etter ham.

To damer, Timoteus' mor og mormor, hadde etterlatt seg noen spor, som tydeligvis Timoteus fulgte i. De etterlot seg spor av Jesus.

Spor i historien

Jeg leste for en god stund siden en del historie om de kristne i de første århundrene av kirkens historie, og ble nesten litt overrasket over sporet av Jesus som de kristne etterlot seg. De kristne var kjent for måten de ba på, måten de holdt fast ved sannheten uansett hva de møtte, måten de levde sammen på og hvordan de radikalt elsket.

På det fjerde århundre skrev den romerske keiseren Julian sint om veksten av Jesus-bevegelsen til en venn. Han sa: «Kristendommen har blitt spesielt fremskreden gjennom den kjærlige tjenesten som ytes til fremmede. De bryr seg ikke bare om sine egne fattige, men også om våre.»

Jesusspor

Snakk om å legge igjen spor! De var skikkelige Jesus-representanter. Men hva med deg og meg? Det har vokst fram en bønn i meg den siste tiden: Herre – hjelp meg å etterlate Jesusspor til de som kommer etter meg. Spor som sitter når jeg er borte, spor som bærer vitnesbyrd om et liv levd sammen med Jesus.

Paulus gir oss en god oppskrifter: «Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham …» (Kol 3,17).

Jesus inviterer og kaller oss til å legge igjen et spor etter ham!

Powered by Labrador CMS