Hva som kan forklare livet
Deler av kristenheten fornekter at slik informasjon skriver seg fra en intelligens, og er til dels sterk motstander av ID – mens de fleste synes å være lite opptatt av denne problemstillingen.
Teolog Arne Taxt har en lengre artikkel i Dagen 6. juni hvor han imøtegår min siste bok, «Tro for en tid som denne». Jeg hadde flere artikler i Dagen høsten 2016, og ber om forståelse for at jeg føler behov for å svare Taxt, siden det kan bli noen repetisjoner.
Taxt skriver at evolusjonslæren kan ha tatt troen fra mange. Chris Duwe arbeider i Ungdom i Oppdrag, og har mange års erfaring som gateevangelist. Hans erfaring er at den hyppigst nevnte årsak til at folk i dag ikke tror på Gud i landet vårt, nettopp er evolusjonslæren. Derfor føler jeg en fortvilelse over at stordelen av norsk kristenhet doserer at evolusjonslæren er den beste forklaring på livet.
Annonse
Skolelaget og Damaris utgav i 2017 boka «Grill en kristen» som har dette budskapet. Når situasjonen er slik, er det ingen lett jobb å få norsk kristenhet til å vurdere andre forklaringsmåter. Jeg registrerer, men makter ikke å forstå at kristne forkaster muligheten av at livets storslagenhet best forklares med intelligent årsak. Jeg må innrømme: Dette er for meg alvorlig.
Taxt er tydelig på at han holder vitenskapen = naturvitenskapen (engelsk science) som sannheten. Jeg har ingen problemer med å tro at det er riktig når det gjelder død natur. Denne vitenskap regner kun med to årsaksmekanismer: 1. Tilfeldige naturlige reaksjoner mellom materie og energi. 2. Naturens orden og regelmessighet på grunn av naturlover.
Derimot makter jeg ikke å tro at disse to mekanismene kan forklare livet – det vil si biologien. Livet har en dimensjon som død natur ikke har. Et lite eksempel: Hva er det som gjør at fuglemor passer på sine nyutklekkete unger, slik at de får den maten de trenger?
Fuglemor har en krevende jobb med å gulpe opp mat og få den over i ungenes nebb og munn. Ingen tilfeldige, naturlige reaksjoner kan forklare dette faktum, heller ikke naturlover. Fuglen har et instinkt som den følger. Et instinkt er en iboende informasjon hos fuglen. Slik informasjon må ha en intelligent kilde – som må være Skaperen selv.
Gud har ifølge Taxt gitt mandat til at naturen selv har skapende evner. Det er en antakelse som mangler verifikasjon. Vi vet at det er brukt store beløp (muligens noen milliarder dollar) for å framstille liv i laboratoriet, uten å lykkes. Hvordan naturen da ved blind tilfeldighet skulle makte det som tusenvis av de klokeste hoder ikke har maktet i løpet av 60 år, er vanskelig å forstå.
Nylig var det en større oversiktsartikkel om livets opprinnelse, skrevet av 16 vitenskapsmenn, som konkluderte med at livet må bero på at virus fra kosmos var det første frø for liv på jorda vår, siden de med sin informasjon og erfaring ikke fant noen grunn til å regne med at livet kunne oppstå her. Men de kunne ikke forklare hvordan slike virus kunne bli til. Man løser ikke noe problem ved å forskyve det ut i universet.
Taxt har hatt rikelig med tid til å sette seg inn i hva Intelligent Design (ID) står for. Det har han tydeligvis ikke gjort. Likevel omtaler han ID, og omtalen blir da ganske feilaktig. Jeg beskyldes nærmest for å være en ung jord kreasjonist.
Taxts argumenter mot ID er avvist for lenge siden. Taxt skriver at Gud vil være «den skjulte Gud». Et lite spørsmål: Hvordan vet Taxt det? Og hvordan vet han at Gud ikke etterlater spor i naturen?
Annonse
Evolusjonslæren beskrives som anerkjent vitenskap av Taxt. Det vil si den må være sann. Men når vi behandler evolusjonslæren, må vi alltid ha klart for oss om vi mener mikroevolusjon eller makroevolusjon. At arter kan tilpasse seg nye livsforhold er alle enige om.
Det er faktisk en forutsetning for livet. Slik mikroevolusjon endrer ikke dyret. Darwins finker – en fugl – er og forblir finker. Det stiller seg annerledes med makroevolusjon som aldri er påvist. Makroevolusjon betyr at et dyr gradvis omdannes til et helt annet dyr.
Siden naturvitenskapen er definert slik at Gud ikke gjør seg gjeldende i naturen, må den hevde at makroevolusjon er mulig, siden det ikke finnes andre naturalistiske forklaringer på livets mangfold. Dette utgjør selve kjernepunktet når man diskuterer tro kontra vitenskap.
Makroevolusjon betyr at det dannes nye anatomiske strukturer. Fisken Tiktaalik omtales ofte som en forløper til krypdyr. Tiktaalik har noen kraftige fremre finner som man har ment var begynnelsen til forlabbene til krypdyr. Jeg tror at det var når jeg satt og så på bilder av denne fisken, at det gikk opp for meg at makroevolusjon ikke kan være mulig.
Hvis disse finnene skal omdannes til noe nytt slik som lemmer, må det dannes nye proteiner, siden nye anatomiske strukturer består av proteiner. Men nå dannes ikke ett eneste protein hvis ikke oppskriften – det vi kaller genet – finnes i DNA. Det betyr at en nøyaktig oppskrift må foreligge først.
Skulle Tiktaalik omdannes til et krypdyr, ville det måtte dannes noen tusen nye proteiner, som krever noen tusen nye gener. Hvor skulle disse gener med detaljert og nøyaktig oppskrift komme fra, hvis vi utelukker en intelligent årsak i naturen?
Michael Behe som har studert dette nøye, sier at evolusjonslæren maksimalt makter å danne tre proteiner i løpet av livets historie. Det finnes heller ikke bevis for at evolusjonslæren makter å danne ett eneste gen. Det er aldri vist at tilfeldighet kan skape målrettet informasjon. (Spør en dataingeniør!)
Derfor er det mange i dag, også naturalistiske vitenskapsmenn, som innser at den rådende evolusjonslæren har problemer med å forklare nydannelser, det man med et annet ord kaller innovasjoner. Makroevolusjon forutsetter nettopp slike innovasjoner, som igjen forutsetter ny informasjon i DNA i form av gener.
Annonse
Nye proteiner dannes i cellens proteinfabrikker (ribosom). (Dette ribosom er universets minste fabrikk!) Siden naturlige mekanismer ikke makter å danne ett protein, måtte det første protein på jorda dannes i ribosomet. Da møter vi et «høna eller egget» problem siden ribosomet består av cirka 50 proteiner.
Hvor i all verden kom disse 50 proteinene fra, før proteinfabrikken eksisterte? Dette problem løses lett når man regner med intelligent årsak i naturen. I tillegg befinner ribosomet seg inne i en celle som er bygd opp av mange proteiner. Jeg håper at Taxt vil innse at ribosomet er et spor bare en intelligens kan etterlate seg.
I dag vet vi mer om forutsetningene for makroevolusjon. Evolusjonsbiologer mener at mutasjoner som er tilfeldige endringer i DNAs informasjon, kan gi den nye informasjon som er en forutsetning for makroevolusjon. Da foreligger to muligheter:
1. Mutasjonen inntrer hos fosteret, under graviditeten. Da må mutasjonene inntre tidlig i fosterlivet. Men slike tidlige mutasjoner fører alltid til død av fosteret. Mutasjoner senere i fosterlivet gir enten ingen synlige forandringer, eller et avkom av samme art med misdannelser. Derfor må denne mulighet avskrives.
2. Mutasjoner i kjønnscellene, spermier eller egg. Ved befruktning vil mutasjonene da overføres til fosteret. Men disse mutasjoner må være koordinerte, det vil si, de må arbeide sammen. Det trengs et stort antall slike koordinerte mutasjoner.
Nå viser det seg at det tar mange millioner år før man kan oppnå det tilstrekkelige antall slike mutasjoner, og denne tiden er mange ganger lenger enn den tid som er disponibel. Så denne mulighet må også avvises.
Det betyr at det ikke finnes sikre holdepunkter for at makroevolusjon kan skje. Og da rakner evolusjonslæren fullstendig, slik jeg ser det.
Litt refleksjon: Ni måneder før hver av oss ble født, bestod vi av én enkelt celle, som satte i gang en prosess som har involvert milliarder av reaksjoner som hos de fleste av oss har skjedd på rett måte, slik at vi ble et velskapt menneskebarn. Ingen av disse reaksjoner kunne skje ved tilfeldighet. De fulgte en nøyaktig plan, angitt i livets algoritmer, forfattet av Mesteren selv.
Annonse
Jeg har skrevet fire bøker, Hver av dem er et spor jeg har etterlatt meg i form av informasjon. På samme måte er biologisk informasjon spor etter en Superintelligens som var der før livet var til. Livet forutsetter en enorm mengde med informasjon, langt mer enn det DNA inneholder.
Derfor regner jeg med disse årsaksmekanismer i vår virkelighet: 1. Tilfeldige naturlige reaksjoner mellom materie og energi. 2. Naturens orden og regelmessighet på grunn av naturlover. 3. Biologisk informasjon – som forutsetter en intelligent kilde.
Deler av kristenheten fornekter at slik informasjon skriver seg fra en intelligens, og er til dels sterk motstander av ID – mens de fleste synes å være lite opptatt av denne problemstillingen.
