Hva venter vi på?

Hva venter vi på i våre liv?

Venter vi på en bedre hverdag?

Venter vi på fred i egne relasjoner?

Venter vi på fred i verden?

Venter vi på at krigen skal ta slutt i Ukraina?

Venter vi på Jesus?

Venter vi på at nytt liv skal komme til verden i familien?

Venter vi på at noen skal få helsa igjen?

Venter vi på god forandring?

Venter vi på venner?

Venter vi på en ektefelle?

Venter vi på tilgivelse?

Venter vi på Gud?

Venter vi på varme fra mennesker rundt oss?

Venter vi på å få gi noe til verden eller til de vi er glade i eller fremmede vi ennå ikke kjenner?

Venter vi på å besøke noen på sykehus? I fengsel? I et urolig hjem?

Venter vi på at noen endelig skal komme hjem til jul?

Venter vi på å bli ferdig med eksamen?

Venter vi på å forstå noe vi strever med?

Venter vi på mirakler eller nye bønnesvar?

Venter vi på mer nærhet til Jesus? Eller hverandre? Eller andre?

Hva vi venter på er forskjellig fra menneske til menneske. Men mange av oss venter på noe nå.

Som samfunn venter vi på jula, på ferien, på avbrekket som kommer i slutten av desember.

Som kristne venter vi på å få feire Jesus også denne jula.

Men midt i ventingen som tar til i advent, så starter samtidig et nytt år. På søndag tente vi det første adventslyset. Vi får faktisk en ny begynnelse nå. For første søndag i advent er første søndag i det nye året, kirkeåret. Da starter en ny tekstrekke, da ser vi framover igjen.

Og vi kan gløtte til kunsten her.

På det nye Nasjonalmuseet i Oslo henger gamle bilder. Det er klassikere som har hengt på Nasjonalgalleriet i mange år. Vinternatt i Rondane. Brudeferd i Hardanger. Syk pike.

Fortellingens kraft

Men i det nye museet er bildene lyssatt på nye måter. Og i noen av museumssalene er bildene tonesatt med musikk. I avdeling for ikoner og kirkekunst er det sakral musikk som bidrar til opplevelsen av å se på noe som er mer enn bare et bilde. Fargen på veggene skaper nye kontraster og nye synsinntrykk selv om bildene er velkjente.

Sånn kan det også bli med adventstiden i år.

Vi kan be Gud om hjelp til at bildene i våre liv blir lyssatt på nye måter som gir oss gode glimt av oss selv og verden og Gudsrelasjonen vår.

Og gjennom troen vår kan vi lytte oss inn på lydbilder vi kanskje ikke trodde vi ikke hadde i våre liv, men så er den der likevel, musikken, tonene som gir et lite anstrøk av himmel selv i hverdagen. Selv midt i mørketid, krig i Europa, stigende strømpriser og dyr diesel og hva det nå er vi strever med å forholde oss til.

Første søndag i advent. Denne nye begynnelsen i slutten av november kan være med å gi oss håp i en postpandemitid hvor mange kanskje kjenner på slitenhet. Eller kanskje prøver å bli kvitt et forkjølelsesvirus som herjer litt ekstra hardt med kroppen i år.

Advent inviterer til ettertanke, til lystenning, til å se framover mot jul.

Fortellingens kraft

Vi har opplevd advent før. Vi har feiret jul mange ganger. Kanskje har advent vært fylt av julestress og juleavslutninger i årevis.

Men kanskje vi i år isteden kan se etter julebegynnelser? Og julefred? Både før jul og i jula og etter jul?

Og kanskje det å se på hva vi venter på, håper på, lengter etter i hverdagen og livene våre være en god veiviser til å oppdage ting vi vil justere på, gjøre mindre av eller mer av i livene våre.

Så hva venter du på akkurat nå?