Hva vigselssaken handler om

Konservative prester over hele landet får nå, via sine lokalaviser, merke litt av Pauli ord om at «alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2. Tim 3,12). I Dagen på fredag (22. april) leser vi om den nyansatte presten Stian Holtskog i Harstad.

Han er en av de 267 underskriverne av presteoppropet som fastholder at kirken er forpliktet på det bibelske synet på ekteskapet (én mann og én kvinne). I Hålogaland avis skriver redaktør Inge Bjørn Hansen blant annet at «som andre prester viser han til Guds ord. Som andre prester som sier det samme som ham, glemmer han kjærlighetsbudskapet. Den lille Bibel! Dermed bruker han makt.»

Sokneprest Knut Grønvik i Bærum ble gjennom avisa Budstikka møtt med at han «burde skamme seg», «finne på noe annet å gjøre», og at han er «imot nestekjærlighet». I lokalvisa Vestnytt på Sotra ble det i kommentarfeltet formidlet at prester som ikke vil vie homofile «bør tenke på hvem som lønner de hver måned» (eksemplene ovenfor er referert i Dagen 19. april).

Møre-Nytt skrev 14. april at sokneprest i Hjørundfjord og Bjørke, Espen Aarseth, ikke vil vie likekjønnede. Den lokale Hiphop-gruppen Side Brok rykket på den bakgrunn ut på sin Facebook-profil med at «konservative kristne og andre homofobar» ikke var velkomne på deres konserter. Nå er det ikke sikkert at dette ville ha blitt oppfattet som noe stort tap.

Overfor Sunnmørsposten forsikret gruppen uansett at dette var ironi, men fastholdt budskapet om at prestens holdning var «skammelig» og et brudd med nestekjærlighets­prinsippet.

Det virker ikke som om noen av disse har fått med seg – eller bryr seg om – de delene av Kirkemøtets flertallsvedtak som sier at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan (derfor) gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse» (pkt. 2), eller at «Kirkemøtet fastslår at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede» (pkt. 6).

Bare så det er sagt, forsvarer jeg ikke noen del av flertallsvedtaket, men jeg ser at disse punktene er ment å være til støtte for konservative prester som ønsker å bli værende i Den norske kirke (Dnk).

Én ting er når slike forenklende og misforståtte utsagn kommer fra folk som kanskje står på sidelinjen. Alvorligere er det når en kommentator som Alf Gjøsund får seg til å skrive (Vårt Land 13. april) at liturgivedtaket som vil komme på neste kirkemøte, «endrer svært lite». Han viser da til at det trolig bare vil bli ca. 100 vigsler av likekjønnede i året.

At presten i Harstad viser til Bibelen, brukes altså imot ham av den lokale avisredaktøren. Det er en god illustrasjon på hva saken faktisk dreier seg om, nemlig at Bibelens ord åpenlyst settes til side.

Mer skuffende enn Hålogaland avis er det at Alf Gjøsund ikke viser at han forstår alvoret i Kirkemøtets flertallsvedtak. Det handler ikke om antallet likekjønnede vigsler, det handler om at Dnk har innført en liturgi som bryter med Bibelens budskap om ekteskapet.

Det er her det store alvoret ligger. Jeg var blant dem som i ulike debattfora i forkant av Kirkemøtet forsøkte å sette søkelys på angrepet på ekteskapet og ekteskapslovens øvrige konsekvenser – uten at det påvirket flertallet det minste.

Det er mange prester som i denne situasjonen trenger vår forbønn, også vår som ikke har vårt åndelige hjem i Dnk.