Hvem avgjør om en mann er kristen?
UNE mener de er bedre skikket til å vurdere om en person er blitt kristen enn biskop og sogneprest. Hendelsen viser at det er akutt behov for nye retningslinjer for behandling av konvertittsaker.
Reza var bare 15 år gammel da han flyktet til Norge etter å ha sett sin mor og far bli skutt på åpen gate i Kabul i Afghanistan.
Flukten endte i Stavanger, der sogneprest Helge Hansen i Varden menighet var en av de første den unge mannen kom i kontakt med. For fire år siden konverterte han fra islam. Han ble kristen og døpt. Siden har han vært aktiv i menigheten.
Annonse
Sognepresten som har levd tett på ham i disse årene, er ikke i tvil om at Reza er ærlig om sin kristne tro. Dét er heller ikke biskop Erling Pettersen som er blitt en av den unge mannens varmeste støttespillere.
Utlendingsnemnda (UNE) derimot, lar seg ikke overbevise. De holder fast på at Reza sier han har konvertert av bekvemmelighetsgrunner for å få bli i Norge. Dette bygger de på ankomstintervjuet som han ga i 2009.
Reza har ikke fått anledning til å avgi nytt intervju etter konverteringen.
Biskop Pettersen har helt rett når han sier at denne saken ikke bare handler om en tragisk enkeltskjebne, men er en prinsippsak.
Den handler blant annet om UNEs kompetanse til å vurdere om et menneske har konvertert.
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Mellomkirkelig Råd og Bispemøtet er blant dem som mener denne er mangelfull.
Vi gir vår fulle støtte til kravet om at kirkens kompetanse i disse sakene må tillegges større vekt. Forhåpentligvis vil regjeringens varslede rapport om behandling av konvertittsaker føre til en endring når den blir lagt frem senere denne måneden.
Saken handler om også manglende rettssikkerhet.
Annonse
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Må vitne via internett-telefon
Reza blir sendt til Afghanistan bare seks uker før saken hans skal behandles i tingretten. Nå må han vitne i saken sin via Skype. Dermed svekkes muligheten for rettferdig rettergang.
Og det er ikke bare brudd på prinsippet om personlig tilstedeværelse som bekymrer. For hvor trygt er det for en konvertitt å snakke om sin kristne tro på internettelefon fra Afghanistan?
Vil han tørre å være oppriktig? Kan vi være sikre på at ingen lytter på samtalen?
Bekymringen er at Rezas telefonoverførte vitnemål kan sette ham i ytterligere livsfare.
Utsendelsen kan dessuten være i strid med den ferske asylinstruksen som Justisdepartementet gjorde gyldig fredag. Her heter det at afghanske barnefamilier ikke kan tvangsreturneres med mindre de har nettverk og ressurser til å etablere seg. Reza har ifølge forsvarsadvokaten ikke noe støtteapparat i Afghanistan.
Annonse
Videre avdekker saken grov forskjellsbehandling. Biskop Pettersens sammenligning med behandlingen av mulla Krekar er høyst relevant.
Tirsdag ble det avgjort at Krekarsaken får såkalt oppsettende virkning. Han får oppholde seg i Oslo til anken om tvangsflytting til Kyrksæterøra er behandlet i lagmannsretten. Vedtaket blir begrunnet med at det vil være en stor ulempe for Krekar å flytte hvis han senere skulle få medhold i retten.
Hvor uendelig mye større er ikke da ulempen for en 21 år gammel konvertitt å bli tvangsutsendt til Afghanistan like før han skal i retten?
Tilliten til at UNE makter å ivareta konvertitters beskyttelsesbehov har vært tynnslitt lenge. Nå er den på et absolutt lavmål.
Uttransporten av Reza er en skam. Den er ikke rettsstaten Norge verdig.
