Hvem går på kristne friskoler, og hvorfor?

Er kristne friskoler lukkede miljøer der alle elevene er like og der de ikke lærer å leve i et mangfoldig samfunn? Uttalelser og formuleringer som gir et slikt inntrykk, finner vi både i offentlige dokumenter og i uttalelser fra statsråd Brenna, inkludert forslaget til forandringer i privatskoleloven som har vært ute på høring og nå er til behandling hos lovgivende myndigheter.

De som kjenner friskolene fra innsiden, vet at dette bildet ikke er riktig. I 2016 gjennomførte undertegnede sammen med professor Gunhild Hagesæther en undersøkelse blant foreldre i alle godkjente kristne friskoler i landet på grunn- og videregående nivå. Vi spurte om foreldrenes livssynstilhørighet og hvorfor de hadde valgt denne skolen. Resultatene gir et annet bilde enn høringsdokumentene gir inntrykk av.

Når det skal foretas lovendringer, er det viktig at faktagrunnlaget er riktig. Det er urovekkende når feilaktige og udokumenterte påstander blir brukt i argumentasjonen for å stramme inn vilkårene for friskolene. Både i dette forslaget og i kommentarer om hva som kommer i neste omgang, legges det opp til at kommunale og fylkeskommunale myndigheter skal ha tilnærmet vetorett når det gjelder opprettelse av nye skoler, og også kunne forandre på antallet elever eksisterende skoler er godkjent for.

Kommer alle elevene på kristne friskoler fra kristne hjem?

Regjeringen sier i innledningen i høringsdokumentet at «det er viktig for mangfoldet i samfunnet at elever møtes på de samme skolene uavhengig av hva slags bakgrunn de har». Dette har også blitt understreket av kunnskapsministeren i debatten rundt endringene som er foreslått. Det ligger under her at kristne skoler er ikke slik, der har alle elever samme bakgrunn. Har de det?

92 prosent av foreldrene til elevene på de kristne friskolene er medlemmer i et kristent trossamfunn. Det er ikke oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at dette gjelder rett under 80 prosent av hele Norges befolkning. Blant foreldrene er det imidlertid også bl.a. muslimer, buddhister og medlemmer av Human-Etisk Forbund. Det som er minst like interessant i denne sammenheng, er at ca. 40 prosent av foreldrene beskriver seg som passive medlemmer, dvs. at de sjelden eller aldri deltar i sammenkomster i trossamfunnet de er medlemmer i og sjelden eller aldri har noen kristne aktiviteter i hjemmet. At over 40 prosent av elevene kommer fra hjem som ikke har noe aktivt forhold til et kristent trossamfunn, gir ikke grunnlag for «ghetto-tenkning».

Nå kommer ny privatskolelov: Slik rammes friskoler og bibelskoler

Det er heller ikke slik at flertallet av elevene kommer fra det kirkesamfunnet som står bak skolen. På skoler som drives av lutherske organisasjoner, er ca. 70 % av foreldrene medlemmer av Den norske kirke. Dette er en noe lavere andel enn ved offentlige skoler. På de fleste av de andre friskolene var det bare 20-42 % som hadde bakgrunn i det trossamfunnet som driver skolen. De øvrige tilhørte andre kirkesamfunn, livssynssamfunn eller var ikke medlemmer av noe livssynssamfunn.

Tidligere forskning viser at den sosio-økonomiske bakgrunnen til elever i norske friskoler ikke skiller seg nevneverdig fra bakgrunnen til elevene i offentlige skoler. Det betyr at de aller fleste elevene møter elever med ulik bakgrunn i de kristne friskolene. Hvem som er majoritet og minoritet, og hvor stort mangfoldet er, vil selvsagt variere fra skole til skole, men det gjør det også i offentlige skoler.

Det er flere måter å ivareta mangfold på. Én mulighet som ministeren glatt overser, er et mangfold av skoler. Friskoler som er annerledes enn de offentlige skolene gir elevene et annet utgangspunkt for å delta i og bidra til et mangfoldig samfunn. Barn fra minoriteter, som f.eks. aktive kristne familier, kan trenge den trygghet som en kristen skole gir for å utforske sin egen bakgrunn og ta den med seg ut i et sekulært samfunn der mange barn og unge sier det er tøft å stå fram som kristen.

Hvorfor velger foreldrene kristne skoler?

Regjeringen sier i innledningen i høringsnotatet at den «har som mål å styrke den offentlige fellesskolen over hele landet og stoppe veksten i private skoler». I arbeidet med å styrke den offentlige skolen kan det være interessant å se på begrunnelsene foreldrene i undersøkelsen vår gir for å velge en kristen friskole. De fikk oppgitt ti alternativer og kunne krysse av på så mange av disse som de ønsket. 54 prosent krysset av på at de valgte skolen fordi det var en kristen skole. Det betyr at 46 prosent av foreldrene ikke hadde skolens kristne grunnlag som begrunnelse for å velge den. Hvorfor valgte de da å sende barna sine til en kristen skole?

De fleste foreldrene krysset av for flere alternativer. Hele 57 prosent sier de har valgt skolen fordi den er kjent for å være faglig god, og 50 prosent fordi den er kjent for å ha et godt sosialt miljø. 16 prosent sier de har valgt den på grunn av negative erfaringer i andre skoler. I tillegg er det 34 prosent av grunnskoleforeldrene som har valgt friskolen fordi den er liten, og 14 prosent fordi den ligger nær hjemmet.

Dersom myndighetene gjør alvor av å styrke den offentlige skolen ved å forbedre det faglige nivået og det sosiale miljøet, og opprettholder små skoler i barnas nærmiljø, er sannsynligheten stor for at mange av de 46 prosentene som ikke valgte skolen fordi den er kristen, heller vil velge den offentlige skolen. Det vil kunne bidra til å minske veksten i friskoler, uten å gjøre det vanskelig eller umulig for foreldre som vil ha et livssynsalternativ å finne et slikt.

Kristne friskoler er positivt for demokratiet og mangfoldet
. Formålet med privatskoleloven er ifølge § 1-1 «å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2». Litt over halvparten av foreldrene i de kristne skolene begrunner som nevnt ovenfor skolevalget med at skolen er kristen. Foreldrene ønsker hjelp og støtte til en oppdragelse og undervisning bygget på et kristent grunnlag. Å velge sine barns oppdragelse er en del av trosfriheten, og nettopp foreldreretten er hovedbegrunnelsen for å etablere kristne skoler. På denne bakgrunn gir det ikke mening at kommune- og fylkespolitikere skal kunne bruke økonomiske argumenter for å begrense denne friheten.

Kristne friskoler er nødvendige for dem som ønsker at skolen skal gi hjelp i den kristne oppdragelsen. Skal dette gjelde alle foreldre, må skolene godkjennes etter privatskoleloven slik at de får statsstøtte og kan unngå høye skolepenger. De samme skolene vil samtidig være et godt alternativ for mange av dem som ikke er fornøyd med den offentlige skolen. Myndighetene oppfordres til å ta tak i dette ved å styrke den offentlige skolen, faglig og sosialt, og ikke ved å begrense muligheten for etablering og drift av skoler som bygger på kristendommen eller andre livssyn. Åndsfrihet og toleranse innebærer å gi raust rom for minoriteter, for å hindre ensretting. Politisk og økonomisk styring av foreldres verdivalg for sine barn er ikke et demokrati verdig.