Hvem lærer du av?

Den siste tiden er det blitt viet litt spalteplass til opptakstallene ved de ulike teologiske utdanningene i Norge. Denne våren ser pilene ut til å peke oppover mange steder, en trend vi også gleder oss over å se på Fjellhaug.

Studenter søker seg til studier i teologi og kristendom. Selv har jeg ganske mye med fagplanene våre å gjøre, og parallelt med at søkertallene strømmer inn, sitter jeg på mitt kontor og jobber med læringsmål og pensumlister for kommende studieår.

I den forbindelse gjør man seg noen refleksjoner. For vi er gode til å skrive studieplaner og vi er gode til å beskrive det fagstoffet som skal undervises. Vi kan også markedsføre spennende studier med nye navn og spenstige arbeidsformer. Kom til oss og lær dette!

Det vi kanskje glemmer i farten, er at teologi først og fremst er noe vi lærer av noen. Studieplaner og bøker er viktige, men enda viktigere er de personene som formidler faginnholdet. Paulus skriver til Timoteus: «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av» (2 Tim 3,14). Når jeg tenker etter, innser jeg at det er slik for meg også.

Tro og teologi har definitivt et innhold. Jeg har lært «en pakke». Men jeg vet også godt med meg selv at enkeltpersoner så til de grader har vært med på å prege og forme hvordan jeg tenker, hva jeg synes er viktig, hvilke kilder jeg går til først osv.

Når Paulus skriver til Timoteus, sikter han trolig både til den barnelærdommen Timoteus hadde fra sin mor og bestemor, og fra den undervisningen han hadde fått fra Paulus. Jeg liker å kalle dette for «ryggmargsteologi». Det er den instinktive teologien – den man ikke alltid er seg bevisst.

Jeg forsto først et par år ut i teologistudiet hvor sterkt jeg er formet av min oppvekst på bedehuset og den lutherske forkynnelsen om rettferdiggjørelse for Kristi skyld som vi der fikk lytte til uke ut og uke inn.

Nå i voksen alder har jeg lært meg å verdsette denne «ryggmargsteologien». Jeg kan godt vurdere den kritisk, erkjenne at det var noen mangler og i lys av dette gjøre noen justeringer.

Det er både rett og rimelig. Men det har likevel noe så si at jeg vet hvem jeg har lært det av. Det har nemlig vært noen mennesker i min vei som har undervist meg om Bibelen og om Jesus. Og deres undervisning har kommet sammen med et helstøpt kristenliv. Da kryper det under huden på en ganske annen måte.

Så til alle som skal anbefale noen å studere teologi: Be dem først og fremst tenke gjennom hvem de ønsker å lære teologi av.

Guds skapende kjærlighet