Debatt
Hvem skal avgjøre hva i Bibelen som er Guds ord?
I Dagen 25.4 kaller Harald Peter Stette utsagnet «Bibelen er Guds ord» for en floskel, fem ganger.
Hva er en floskel? Ifølge NAOB: blomstrende, svulstig uttrykk, uttrykksmåte (uten virkelig tankeinnhold). Jeg synes det var litt drøyt av Stette.
Annonse
Skal vi begrense oss til bare å si at Guds ord finnes i Bibelen? Eller at bare deler av Bibelen kan være Guds ord? Hvem skal da avgjøre hva i Bibelen som er Guds ord, og hva ikke? Da blir vi nok aldri enige. Men hvilket meningsinnhold kan vi legge i utsagnet «Bibelen er Guds ord»?
For det første sier Paulus i 2 Tim 3,16–17: «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.»
Paulus talte vel her primært om jødenes hellige skrifter. Senere kom de nytestamentlige skriftene, og i løpet av 300-tallet ble kanon fastlagt også for dem, under guddommelig ledelse, tror jeg. Og jeg tror da at hele vår bibel, med 66 skrifter, er innåndet eller innblest av Gud på en spesiell måte, og nyttig til vår åndelige fostring og vår tjeneste.
Jeg tar også med hva Paulus skriver i Rom 15,4: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmodet og den trøsten som Skriftene gir.»
Hvilket meningsinnhold kan vi legge i utsagnet «Bibelen er Guds ord»?
For det andre må vi spørre om den enkelte tekst: Hvem er det talt til? Hvem angår det? Stette nevner 1 Sam 15,3. Det var talt til kong Saul, en befaling om å straffe amalekittene, som hadde angrepet israelittenes baktropp da de gikk ut fra Egypt. Dette er en del av Guds vitnesbyrd til oss, at Gud er rettferdig og straffer synd, og et eksempel på at de som forbannet Israel ville Gud forbanne (jfr 1 Mos 12,3). Gud er en dommens Gud. Han skammer seg ikke over hva han har gjort og angrer på det. Hans dommer er rettferdige.
Ikke alt i Bibelen er talt til oss. Men alt angår oss, så vi kan få lærdom, jf. 1 Kor 10,1–12, som jeg ikke kan ta plass til å sitere her. Gud taler også i Bibelen om fremtidige ting, f.eks. når han vil føre sin vrede over en ugudelig verden (Åp 15). Jeg tror det vil skje etter at de sanne troende er hentet bort fra jorden (bortrykkelsen). Men inntil det skjer, omgås vi mennesker som ikke tror og vil bli latt tilbake til vredestiden. Hvordan kan vi advare dem?
For det tredje handler denne saken også om ulike bibelsyn. Jeg tror hele vår bibel er troverdig åpenbaringshistorie. Det er historie om mennesker på denne jorden fra skapelsen av med innvevd gudsåpenbaring, unik og ulik alle andre bøker på jorden. Og så er der et betydelig antall profetier, spådommer om fremtidige hendelser og personer som endog strekker seg inn i evigheten. Og bare Gud kan forutsi framtiden.
Derfor er historisk-kritisk metode et uegnet redskap å anvende på Bibelen. En skyter seg lett selv i foten.
Annonse
Så med den horisont jeg har skissert ovenfor, synes jeg det er meningsfullt å si at Bibelen er Guds ord.
