KIRKE: Hvis biskopene hadde hatt den øverste læremyndigheten, hadde vi etter alt å dømme nå hatt i hvert fall en forbønnsliturgi for likekjønnede par. Og en vigselsliturgi hadde antakelig heller ikke vært langt unna.
David Mdzinarishvili
Hvem skal styre kirken?
Historisk sett har kirkens åndelige ledere hatt et særlig ansvar for nettopp læren. Men i tråd med den generelle demokratiseringen, har også læremyndigheten i større grad blitt flyttet over til Den norske kirkes valgte organer.
Redaktør og teolog Magne Lerø mener biskopene i Den norske kirke bør få større innflytelse, ikke minst når det gjelder lærespørsmål. Det er i seg selv ikke noe spesielt kontroversielt standpunkt. Historisk sett har kirkens åndelige ledere hatt et særlig ansvar for nettopp læren. Men i tråd med den generelle demokratiseringen, har også læremyndigheten i større grad blitt flyttet over til Den norske kirkes valgte organer.
Dette har allerede fått konsekvenser. Hvis biskopene hadde hatt den øverste læremyndigheten, hadde vi etter alt å dømme nå hatt i hvert fall en forbønnsliturgi for likekjønnede par. Og en vigselsliturgi hadde antakelig heller ikke vært langt unna. I stedet står vi foran den antakelig mest intense kirkelige valgkampen så langt. Det mobiliseres på begge sider, og begge sider ser en reell mulighet til å gå av med seieren.
Men nettopp her ligger også noe av dilemmaet, som Lerø med rette påpeker: Med den økte vektleggingen av det kirkelige demokratiet, har man tatt med seg politikkens dynamikk og virkemidler inn i kirken. Kanskje skal det ikke mer enn ett kirkevalg til før vi nærmer oss en situasjon med en slags partilister til valgene. De kan samle kandidater med et bestemt program, slik vi kjenner det fra Stortinget og kommunestyrene.
