Hvem tar Bibelen på alvor?

Følgelig antar jeg at de mener at bare de som godtar enkjønnet ekteskap, tar Bibelen på alvor.

Det undrer meg at forfatterne ikke i det hele tatt nevner skapelsen av menneskene. I 1.Mos 1,27 leser vi: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» Gud skapte først mannen deretter kvinnen. Gud bygde av et ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne.

Deretter førte Gud Herren henne til mannen. Så leser vi: «Derfor skal mannen forlate sin far og mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» (1.Mos 2,24) Dette stadfester Jesus i Matt 19,4–6.

Guds ord lærer oss altså at ekteskapet er en livsvarig, monogam pakt eller forhold mellom én mann og én kvinne. Alle andre former for «ekteskap» er brudd med Guds hellige vilje.

Det undrer meg også at ikke forfatterne nevner noen av Bibelens ord som taler imot likekjønnede forhold og prøver å imøtegå dem ut fra deres tolknings prinsipper.

Dette taler både GT og NT tydelig om. I 3.Mos 3,22 leser vi: «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.» (Se også 3.Mos 20,13)

I NT taler apostelen Paulus i Rom 1,18–32 om utviklingen blant mennesker som forkaster den alminnelige åpenbaring og karakteriserer seksuelt forhold mellom menn som «skammelig utukt».

Videre sier apostelen i 1.Kor 6,9–10): «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt eller menn som øver utukt med menn eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.»

La meg stille et spørsmål: Hvordan begrunner dere at dere tar Bibelen på alvor når dere blant alle syndere som her er nevnt, velger bort det som angår homoseksualitet? Og et følgespørsmål: Hvem har gitt dere mandat til det?

Den som tar Guds ord på alvor, skjønner at det apostelen skriver her er ikke som et menneskeord, men Guds ord. (Se 1.Tess 1, 13). Derfor den som går imot Guds ord, går imot Den treenige Gud og hans livslover.

Jesus tok alle verdens synder, også homoseksuelle synder, på seg og døde for hele menneskeheten. Enhver som tror på Jesus Kristus og blir døpt, blir rettferdiggjort og født på nytt, som fører til et nytt liv og en ny livsførsel. (Rom 6,4).

Men å leve i et homoseksuelt forhold er ikke å leve et hellig liv, ifølge Skriften. Hvordan kan noen da være med på å velsigne et forhold som Bibelen karakteriserer som synd og utelukker fra Guds rike?

Det jordiske ekteskapet framstilles som avbillede av det himmelske, åndelige forhold mellom Kristus og menigheten. (Ef 5,29). Jesus Kristus er brudgommen, og menigheten er bruden. I lys av dette ser vi hvor ubibelsk og forførende den nye oppfatningen om enkjønnede «ekteskap» er.

Cand. theol. Stein Solberg sier: «Hvis våre jordiske ekteskap avbilder det himmelske, gjelder dette også for et ‹homoekteskap›. Anerkjenner vi slike ‹ekteskap›, får vi et nytt syn på Kristus.

Hvis et lesbisk ‹ekteskap› er en rett avbildning av det guddommelige ekteskap, må vi forstå Kristus som en feminisert Kristus, eksempelvis ‹Krista›. Menigheten står da i et åndelig-lesbisk forhold til Kristus.

Han er blitt Brud eller Moder. På den annen side vil et homoekteskap avbilde en menighet som ikke lenger er brud, men ‹brudgom›. Kristus lever da forenet med en ‹mannlig ektefelle›. I begge tilfeller har Kristus blitt en ‹Homokristus›, den samme som oss.

Kjønnspolariseringen blir borte, synet på mann-kvinne i ekteskap og menighet endres og tjenestedelingen i våre forsamlinger utvannes. En ny Kristus framstår, skapt i vårt bilde. Denne nye Kristus er en variant av den gamle gnostiske vranglære. En forvrengning av Gudsbildet.» (Fra «Mannen og kvinnen, brudemystikken og etikken». «Bibelsk Tro» nr 1/2018.)

Vi må bare konstatere at forfatterne tar ikke Bibelen på alvor. Deres syn er brudd med Den hellige Skrift og de evangelisk–lutherske bekjennelsesskriftene.