For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

STIKLESTAD: Diktet om Tord Foleson har definert forståelsen av hva slaget på Stiklestad gjaldt: Om Norge skulle være et kristent land eller ikke. Dette har i sin tid også lagt grunnlaget for en annen oppfatning: At kristendom var noe som ble innført i Norge med vold og makt, med blod og sverd, noe som ikke stemmer, skriver innsenderen.

Hvem var Tord Foleson?

Både kampen som sådan og det kampen gjaldt, har fått et helt annet innhold i ettertid enn det hadde der og da.

Publisert Sist oppdatert

Det var Snorre som ga ham en plass i historien, men det var Per Sivle som gjorde ham til en del av kulturarven. Det skjedde med diktet «Tord Foleson», som ble skrevet i 1901, og som er blitt framført ved tallrike olsok-arrangementer siden.

Når diktet framføres i dag, er det gjerne på normalisert nynorsk, slik det blant annet er gjengitt i Torbjørn Egners lesebøker. Per Sivle skrev imidlertid diktet på sin hjemlige dialekt, «Vossamål».

Ingen leser diktet i dets opprinnelige språkform i dag. Endringen til et mer normalisert, konservativt nynorsk har også gjort at enkelte linjer i den opprinnelige versjonen er blitt blekere.

Powered by Labrador CMS