Hvem vil finansiere misjon og kirkeliv?

Krig, høy inflasjon og raske renteøkninger utfordrer privatøkonomien til mange av Kristen-Norges givere. Endrede prioriteringer blant politikere gjør det stadig vanskeligere å få offentlige midler til utdanning og arbeid med kristen profil. Hvem vil betale for misjon og kirkeliv?

Jeg har jobbet med å skape inntekter til organisasjoner og bedrifter i 25 år. La meg innlede med å si at jeg ikke tror det finnes raske eller enkle inntektsløsninger. Jeg mener at å gi penger til misjon og kirkeliv er en tjeneste, like viktig som forbønn og frivillig innsats.

Alt må til. Å skape inntekter til misjon og kirkeliv krever kompetanse og planmessig innsats over tid hos organisasjonene. Nå utfordres vi på evne til givervilje og omstilling.

Uforutsigbare politiske penger

Offentlige midler er en stadig mer uforutsigbar vei for kristne skoler, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Denne uken leser vi i Dagen om den kristne frivillige integreringsorganisasjonen KIA som rammes av politisk vilje til raske og uforutsigbare endringer av tilskudd:

Siden 2017 har skoleprogrammet til KIA Norge mottatt fast millionstøtte gjennom øremerkede midler fra staten. Tilbudet retter seg mot innvandrerkvinner som ikke lenger får gratis opplæring fra det offentlige. I statsbudsjettet for 2023 har Arbeids- og inkluderingsdepartementet fjernet øremerkede midler til KIA, og legger i stedet pengene i en felles tilskuddspott som ulike aktører kan søke om.

To spenstige misjonsveivalg

Krevende styringsgrunnlag

Slike endringer medfører usikkerhet for fremtidig driftsgrunnlag og gjør det svært krevende å styre organisasjoner. Vi må være frimodige og smarte i å synliggjøre verdiskapingen kristne aktører representerer lokalt og globalt.

Vi må utfordre politikerne på deres prioriteringer. Men hvilke andre muligheter har vi? Her finnes ingen raske eller enkle løsninger, men selve spørsmålet kan starte viktige og nødvendige refleksjoner blant ledelse og styre.

Nye tider utløser nye muligheter

Innovasjon blomstrer i tørr jord. En lederkunst er å starte tidlig med å utrede fremtidige mulighetsrom, så man blir mindre sårbar for endrede rammebetingelser.

Jeg tror det finnes uutnyttet synergipotensial mellom det vi tenderer til å definere som misjon versus næringsliv. Styrket dialog og samhandling mellom kristne høgskoler og organisasjonslandskapet kan også fremme innovasjon og sikre fremtidig strategisk kompetanse innen misjon og kirkeliv. Det fordrer aktive eiere og behovsorienterte institusjoner.

Nye inntektskilder

Normisjon, NLM og NMS er gode eksempler på aktører som var tidlig ute med å kombinere nye møteplasser med nye inntektsstrømmer – ved å starte gjenbruksbutikker. De tre organisasjonene satte gjenbruk i system lenge før gjenbruk ble trendy, og har nå nærmere 100 butikker sammenlagt. Butikkene skaper en enorm sosial kontaktflate, gir et betydelig miljøbidrag og genererer vesentlige inntekter.

Nye inntektskilder må gjenspeiles i organisasjonens struktur og kompetanse. Børs og katedral må ikke ses som kategoriske motpoler, men som synergimuligheter. Vi må innstille oss på at morgendagens inntektsmodeller vil se annerledes ut.

Rause givere

Norge har svært høy deltakelse når det gjelder å gi til veldedige formål: Over 60 prosent av den voksne befolkningen gir til veldedighet, og en stor andel av disse er faste givere med høye gjennomsnittsgaver, ifølge det internasjonale konsulentbyrået Daryl Upsall.

De forteller også at Norge har en sterk frivillighetstradisjon hvor mange gir tid og innsats til lokale foreninger og fellesskapsarrangement. Denne tradisjonen og kulturen står særlig sterkt blant kristne. Samtidig rammes vi alle av eksterne faktorer som utfordrer vår private økonomi. Hvordan prioriterer vi da?

Nye prioriteringer og tankebaner

Ett enkelt spørsmål jeg selv lærte mye av i møte med kreftsykdom for år tilbake er: «Hva og hvem er virkelig viktig for meg?» Hvor langt er vi som kristne villige til å strekke oss for å gi bærekraft til det vi tror på og brenner for?

La oss utfordre individuell lykkejakt og selvrealisering ved å fokusere på det kristne fellesskapets oppdrag. Vi må naturliggjøre snakk om penger blant kristne. Vi må heve statusen til givertjeneste. Vi trenger en dynamisk tilnærming til inntektsmodeller for evangelisk arbeid. Vi må utfordre oss selv og hverandre på hva og hvem som virkelig er viktig, vi som tror på en evighet i vente.

Jeg ønsker å være en aktiv bidragsyter til misjon og kirkeliv.

And love is not the easy thing

The only baggage you can bring

Is all that you can't leave behind

You're packing a suitcase for a place none of us has been

A place that has to be believed to be seen

You've got to leave it behind

All that you fashion

All that you make

All that you build

All that you break

All that you measure

Utdrag fra sangtekst av U2 «Walk On»