Debatt
Hvem vil ligge på selvbeherskelsens rom?
Det har alltid vært drevet hor i verden. Det er like sikkert som at drap har forekommet siden Kain slo Abel i hjel.
Men for å holde oss til Norge; lausunger ble resultatet av heterofilt hor kalt. Og i 1963 kom Kim Friele ut av skapet, og tok den homofile seksuelle revolusjon hit.
Annonse
Det er ikke så rart at ateister, agnostikere og andre som ikke tror på Jesus som Herre og Frelser driver hor (som ifølge Bibelen er alt utenomekteskapelig samliv). For de har sin himmel her, og har – slik de forholder seg til ham i dag – ikke bruk for Jesus. De greier seg godt selv, har ikke sin glede i Herren, men i verden, og gjør det motsatte av 1 Joh 2,15: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg.»
Ateisme går det helt fint an å leve på. Det er bare å dø på den som ikke går bra, for da går man fortapt (Jf. Joh 3,16).
Jeg syns de er mer vågale de som sier at de tror på Jesus, men samtidig lever i hor, om det er hetero- eller homofilt sådant. Og jeg syns det er rart at de med eller uten kamp velger å gjøre det, om de har forankret sitt liv i håpet om himmelen der framme (Fil 3,20).
Det står i Hebr 11,25f om Moses: «Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse (...) Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham.»
Da jeg var på en retreat for mange år siden, ble jeg vist soverommenes dører som var prydet med hvert sitt skilt – åtte av Åndens nifoldige frukter: «Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet» (Gal 5,22–23).
Jeg var for feig og ville ikke lage ustemning, ikke syns jeg at jeg kjente husfolket godt nok heller, så jeg lot det passere. Men Åndens frukt er også selvbeherskelse. Spørsmålet var sikkert: Hvem vil ligge på selvbeherskelsens rom? Moses ville det.
Vi dreper ikke, i høyden med ord, som kan være ille nok. Det er jo mange nok av de som dreper andre i verden, om det er russiske myndigheter som langsomt dreper sine opposisjonelle som Aleksej Navalnyj som akkurat fikk ytterligere 19 år i fengsel, og Ivan Safronov som nylig fikk 22 års hardt straffarbeid. Eller muslimske ekstremisters hevn over Muhammedkarikaturer eller koranbrenning på svensk og dansk jord. Eller Trumps sympatisører som stormet kongressen 6.1.21.
Men hva med det sjette bud som Jesus radikaliserte i Bergprekenen til hjertets hor [slik radikalisering skal brukes; å gå til roten (mht. syndens problem)]? Matt 5,27–28: «Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. Men jeg sier dere at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte». For en fyldigere utlegning av ekteskap – hor, se min bok «Guds hjertes tanke» (johnson-forlag.no).
Annonse
«Av David. En læresalme. Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult» (Sal 32,1). Det var en kvinne som ble fersket i hor. Jesus tilga henne etter Davids oppskrift, men lærte henne noe mer: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av» (Joh 8,11).
Har du din himmel her, er antakelig Jesu ord ingen norm. I ateismen som springer ut av evolusjonstanken om mennesket som det høyeste dyr, fins ingen objektiv sannhet for moral. Jeg gjør det jeg har lyst til, og du gjør det du har lyst til, selvfølgelig innenfor ens samfunns normer. Problemet, som er økende, er at samfunnet vårt blir mer og mer amoralsk/ubibelsk i sin lovgivning.
Men for den kristne fins en norm. Bibelen har definert hor som alt utenomekteskapelig seksuelt samliv, og lagt føringer for skilsmisse (Matt 19,9; Rom 7,3), men det smaker ikke kjødet. Men oppskriften på å greie det, står også: «Jeg (Paulus) sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur» (Gal 5,16).
Da blir det ikke krampaktig å skulle holde seg på matta, men et Åndens liv i et «tusen takk for Din nåde, Jesus! La den virke i meg!»
