Hvetekornets lov

Når en familie får en baby – forrykkes alle prioriteringer. Det er ikke tvil om hvem sine behov som har førsteprioritet – ofte på bekostning av mor og fars behov for søvn og rekreasjon. Selv om dette kan være slitsomt og krevende, så gjøres det med glede og kjærlighet. Barnet settes først.

Jesus kaller dette hvetekornets lov. Dersom vi tar til oss disse visdomsordene fra Jesus vil det kunne påvirke våre prioriteringer og gi oss et rikere liv.

Noen grekere ønsker å møte Jesus. De er kommet til Jerusalem på grunn av jødenes påskehøytid. De ønsker å tilbe jødenes Gud. Der får de høre at Jesus som vekket Lasarus opp fra de døde, er i Jerusalem. Er det mulig å møte denne mannen med disse guddommelige og overnaturlige kreftene?

Sten Sørensen: I dag vil jeg hylle «de stille i landet»

Dette møtet mellom grekerne og Jesus kan vi lese om i Johannes 12,20ff. Grekerne sier: «Vi vil gjerne se Jesus.»

De får møte Jesus og han sier at Menneskesønnen skal bli herliggjort og at hvetekornet må dø for å bære frukt. Og snart skal han dø for å frelse oss.

Hvordan anvende hvetekornets lov i vårt eget liv? Hvetekornets oppgave er å gi liv til de som er rundt hvetekornet. Hvetekornet er ikke opptatt av selv å skinne og fremheve seg selv. Det er et bilde på en motkultur mot trender i dagens samfunn der vi altfor ofte er opptatt av hva vi selv kan få fordeler av i situasjoner. «Hvetekornet» setter de andre i fokus.

Vårt ego vil gjerne stikke seg fram, og vi vil ofte være noe i oss selv. Egoet vårt kan ofte være en hindring for Gud og de andre.

Jeg leste noe Peter Halldorf skriver i en av sine bøker om selvforsvar: «Når noe går annerledes enn jeg hadde håpet, kjenner jeg på lysten til å forsvare meg, forklare bort og plassere skyld hos andre. Eremittene i ørkenen beskrev selvrettferdiggjørelsen som «den tunge byrden». Har du først begynt på selvrettferdiggjørelsens vei, er du fanget for alltid. Behovet for selvrettferdiggjørelse blir aldri borte. Det motsatte – «den lette byrden» – er å ta sitt kors opp. Vedkjenne seg selv, akseptere seg selv, erkjenne at jeg ikke er verdens beste i alt, at jeg ikke må hevde meg og vise at jeg har rett.»

Nå må vi stå sammen med Israel

«Ingen er så fri som den som ikke trenger å få det siste ordet», skriver Halldorf.

Å tåle og lide litt urett – og strekke seg litt ekstra for andre. Slik lever ydmyke mennesker som har sagt seg villige til å la hvetekornets lov få gjøre sin virkning.

Hvis hvetekornet dør, bærer det mye frukt!