Debatt
Hvilken bibeltekst?
Det var interessant å lese i Dagen 29. juli om et avsluttet forskningsarbeid med bibelske håndskrifter.
Mye viktig arbeid gjøres med de greske håndskriftene som er bevart. Når det antydes at arbeidet allerede er foreldet, betyr det at vi ikke kan vite sikkert hvordan bibeltekstene skal være?
Annonse
Vitenskapelig arbeid bygger på forutsetninger, og med feil forutsetninger kan mye bli usikkert og gå galt. Det har vi sett i flere bibeloversettelser som bygger på det tyske bibelselskapets greske tekstutgaver (Nestle/Aland).
De er basert på teorier fra en tid da mange ville rettferdiggjøre teologien som et vitenskapelig fag på linje med naturvitenskapene. Tekstkritikk ble da et nyttig redskap med såkalt objektive kriterier uavhengig av «religiøse» forutsetninger.
Man så bort fra at bibelteksten er Guds ord, avskrivernes bevissthet om det, og menighetenes bruk. I stedet valgte man å benytte samme kriterier som for all annen litteratur, slik som klassisk greske forfattere.
Man forutsatte at avskrivingen av noen titalls bevarte klassiske håndskrifter og noen få bibelhåndskrifter som ikke hadde vært i bruk på mange hundre år – kunne sammenlignes med de tusenvis av bibelske avskriftene som hadde vært i kontinuerlig bruk siden aposteltiden. En jevnlig bruk som i motsetning til de andre sikret pålitelige avskrifter, og kunne avsløre alle avskrifter som avvek fra den kjente teksten.
Blendet av nyoppdagede og svært gamle håndskrifter så man bort fra viktige ting som:
1) At de nyoppdagede avskriftene hadde svært mange skrivefeil og forskjeller ikke bare sammenlignet med de tusenvis av avskriftene som ble brukt i kirkene, men også seg imellom. De var rett og slett dårlige avskrifter med mange rettelser. De to største håndskriftene som omfatter hele NT (og GT) på gresk (Sinaiticus og Vaticanum), avviker fra hverandre over 3000 ganger bare i evangeliene utenom ortografiske forskjeller.
2) Det har vært store praktiske endringer i hvordan tekst ble laget. Hvem skriver i dag sine datafiler på floppydisketter? Den som ikke har overført dem til en harddisk eller en skylagring har nok allerede mistet alt som ble lagret der. Dessuten må det lagres i et format som kan leses av moderne programvare og maskiner. Slike endringer krever at tekstene flyttes til nye formater for å bli bevart og kunne bli lest. Slik har det også vært med bibeltekstene gjennom århundrer.
Papyrus er et skjørt materiale som lett råtner eller blir spist opp av insekter med unntak av i tørre ørkener. Ved bruk slites de fort i filler når de skulle rulles fram og tilbake holdt med to hender.
Annonse
Det ble mer praktisk og billigere da de fant på å feste papyrusark sammen til en kodeks – et bokformat med tekst på begge sider. Mye lettere å håndtere enn bokrullene, og kunne romme flere bøker.
Så begynte man med pergament som var et mer holdbart materiale. Bibeltekstene ble flyttet over til nytt materiale og nytt format, og papyrusen tatt ut av bruk.
Det handler om å finne de mest pålitelig overleverte håndskriftene.
Hvor ble det av de gamle floppydiskene? Skjøre papyrusruller forsvant fort. De var dessuten vanskelige å lese fordi det ikke var mellomrom mellom ordene, og DEBRUKTEBARESTOREBOKSTAVERIHELEEVANGELIETFRAFØRSTETILSISTEBOKSTAV.
Lukasevangeliet, et 11 meter sammenhengende ord! Nye avskrifter erstattet etter tur gamle håndskrifter som var blitt ubrukelige. Nye formater bevarte den umistelige teksten.
Førstskiftetilmerlesbaresmåbokstaver, så mellomrom mellom ordene. Senere kom kapittelinndeling og versinndeling som gjorde det mye enklere å finne fram. Men da er vi etter hvert kommet til trykte papirbøker med hele Bibelen i én bok!
3) De fleste greske håndskriftene er bevart fra den siste perioden de ble brukt. Etter hvert overtok bibeloversettelser bortsett fra i gresk språklige områder. Først ved overgangen til 1900-tallet ble bibelteksten endret bort fra den overleverte tekst til å legge vekt på tilfeldige funn av gamle håndskrifter uten proveniens.
4) Hva er proveniens? Et helt avgjørende kriterium for å avgjøre maleriers og antikviteters ekthet, hvorfor ikke bibelske håndskrifter? Hvor kommer de fra? Hva er deres historie? Hvordan kom de i vår besittelse? Hvorfor dukker de opp akkurat nå? Hvor har de vært i mellomtiden? Hvorfor er noen så godt bevart? Hva kan forklare deres opprinnelse? Hvorfor var deres avvikende tekst ukjent i over tusen år? Hvorfor ble ikke disse håndskiftene kopiert videre og brukt?
5) Først prøvde vranglærere å få inn hele falske evangelier. Da det viste seg umulig, prøvde de å få inn endret tekst i de anerkjente bibelske bøkene. Også dette ble oppdaget og påpekt av Tertullian, som i 197e.Kr. advarte mot bruk av slike håndskrifter fra Egypt. Han oppfordret til å kontrollere mot den «originale teksten»! Den kjente tekstkritiske eksperten Ernest Cadman Colwell har selvkritisk påpekt at en ikke har tatt på alvor slike bevisste tekstendringer fra vranglærere.
Annonse
Det skapes et skjevt inntrykk i de greske nytestamentenes tekstkritiske apparat. Tusenvis av håndskrifter vises med ett samlesymbol fordi de er nesten helt like. Enkelthåndskrifter som avviker fra majoritetens overleverte tekst gis hvert sitt symbol som om de har samme vekt fordi de er så forskjellige fra hverandre.
Men hva om årsaken til likheten er at flertallet er pålitelige kopier av originalen? Hvordan har de klart å lage tusenvis nærmest identiske avskrifter i motsetning til de få avvikerne? Viser ikke de en nøyaktig overlevering gjennom århundrer? I respekt for det guddommelige Ordet nøye kontrollert før de ble brukt i gudstjenestene.
Erstattet foreldede skrivemåter og materialer med nye så Ordet ble bevart for nye generasjoner – omhyggelig avskrevet bokstav for bokstav hver gang et eksemplar måtte erstattes. Derfor er disse håndskriftene bare rundt tusen år gamle, mens teksten er dobbelt så gammel.
Den «vitenskapelige» tekstkritikken er lite opptatt av sine ideologiske forutsetningers begrensninger med sin vekting av ulike håndskrifter som om Bibelen er som andre bøker. Men Bibelen er Guds inkarnerte ord: Guds ord i menneskelig skikkelse. Tekstkritikk er nødvendig, for det er noen små forskjeller i majoritetsteksten.
Men det er feil at «eldst er best» som det het i NO78. Det handler ikke om å finne det eldste håndskriftet. Sannsynligvis et håndskrift som ble vraket fordi det ikke stemte med originalen.
Det handler om å finne de mest pålitelig overleverte håndskriftene. De finnes blant dem som er mest identiske, fra flest forskjellige geografiske steder, og helst fra områder evangeliet sto sterkest i aposteltiden, derfor kalles denne teksten for den bysantinske.
