Debatt
Hvilken endetidslære har rett forankring?
Publisert
Sist oppdatert
Etter flere debattartikler i Dagen om kristne endetidslærer, vil jeg presentere den messianske. Den bygger på de sju Herrens høytider i den hebraiske kalenderens religiøse årssyklus. Endetiden forstår vi bare i lys av Guds egen almanakk.
Jacobsen, Tobiassen og Hasseløy kritiserer Lauvås og preterisme der endetidsprofetiene er oppfylt. Selv står de for dispensasjonalisme, der profetiene oppfylles etter en menneskekonstruert struktur for fremtiden. Men fortolkere er ikke profeter og begge teorier er feil.
Annonse
Jeshua (Jesus) var ikke pinsevenn, baptist, metodist eller annen kristen. Han var jøde; født, oppvokst og opplært i toraens evige gyldighet (de fem Mosebøker). Ordet Torah er feiloversatt til 'lov' og betyr 'undervisning, instruksjon'.
Jeshua sa: « … alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven (toraen), hos profetene og i Salmene» (Luk 24,44). «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. (…) Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i Torahen forgå – før alt er skjedd» (Matt 5,17–18).
Ordet 'skjedd' (ginomai) sikter til toraens profetier. Flere kristne endetidslærer ble til i løpet av de siste to hundre år, men ingen av dem bygger på den forankring Jeshua henviste til i Skriftens grunnmur, toraen. For å forstå endetiden, må vi kjenne den begynnelsen som den utledes ifra.
Bibelen har en helhetlig integrert struktur som er basert på det hebraiske paradigme. 3 Mos 21 beskriver de sju høytider som JHVH ga Israels folk for relasjonen i pakten. Fire vårhøytider og tre høsthøytider følger fastsatte tider som fellessamlinger for spesielle møter med Gud.
Høytidene er til minne om historiske begivenheter med åndelig overføringsverdi. Samtidig er de et programrammeverk for fremtidige hendelser tilknyttet Messias; forberedende 'generalprøver' i forkant av oppfyllelsen.
Vårhøytidene ble profetisk oppfylt ved Jeshuas første komme:
1. Pesach (påske) – Jeshuas korsfestelse.
2. De usyrede brøds høytid – Jeshua i graven.
Annonse
3. Førstegrøden – Jeshuas oppstandelse.
4. Shavuot (Pinse) – Den Hellige Ånds dåp.
Påskekvelden og de sju dager med usyret brød, minner om utfrielsen fra Egypt. Samme tid påskelammet ble slaktet, ble Jeshua korsfestet. Førstegrøden innledes med et kornbånd holdt fram for Gud, som peker på Jeshuas oppstandelse, han som er førstegrøden av de oppstandne (1 Kor 15,20).
Femti dager senere kommer pinse til minne om da Moses fikk toraen på Sinai. Profetisk oppfyllelse skjedde da DHÅ ble utgytt og toraen ble nedlagt i disiplenes hjerter (Jer 31,33).
Høsthøytidene blir profetisk oppfylt ved Jeshuas andre komme:
5. Yom Teruah (Shofarhøytiden) – Jeshuas gjenkomst, de frelstes oppstandelse og bortrykkelsen av de frelste til Det lovede land.
6. Jom kippur (forsoningsdagen) – Omvendelse og tilgivelse i dommen.
7. Sukkot (løvhyttefesten) – Tusenårsriket med Jeshua som konge i Jerusalem.
Annonse
'Teruah' betyr blåse, rope; bukkehornets krigsrop, alarmblåsing eller gledesrop. Det er shofarsignalet når brudgommen med sitt følge proklamerer høylytt og synlig for alle at han henter sin brud (Matt 24,23,27; Matt 24,30; 1 Tess 4,13–18).
Etter ti 'dager av ærefrykt' i selvransakelse og oppgjør med Gud og mennesker, kommer forsoningsdagen som fullbyrder Guds nådes renselse og ny begynnelse for verden (Åp 19,7–9; Åp 20,1–3).
Tidsinndelingen for jordens historie er sju tusen år, etter modell av skapelsens sju dager (2 Pet 3,8). Løvhyttefesten oppfylles når Jeshua lever sammen med menneskene her på jorden i det sjuende årtusen med fred, etter modell av den sjuende dagens sabbatshvile (1 Mos 2,2–3; Åp 20,6).
Vårhøytidene ble oppfylt presist på dag og time. Høsthøytidene får tilsvarende oppfyllelse. Vi vet ikke hvilket år, men vi har et omriss etter den hebraiske bibelkalenderens innbyrdes logikk. Det synkroniserende sammenvevde mønsteret gir forutsigbare varsler, slik at vi kan være beredt når det skjer.
Forankringen i toraen gjør messiansk endetidslære til den eneste troverdige.
