Hvilket fjell velger du?

Sten Sørensen holdt denne talen lørdag formiddag under sommerstevnet i Sarons Dal.

Joh 1,17 –18: «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.»

Under det felleskirkelige nattverdsmøte i Sarons Dal i 2005, sa Aril Edvardsen følgende:

«Hvilken prekestol vil vinne blant kristenfolket i Norge, er det Sinaiprekestolen som vil angripe de som ikke lever etter kristen moral og bud, eller er det Golgataprekestolen? Gud forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser. Vi kan jo ikke angripe dem som Gud har forlikt med seg selv. Vi skal stå i forlikelsens tjeneste, og prekestolen skal stå på Golgatas fjell.»

En lærerskolestudent flyttet til en by og begynte å gå på bedehuset på stedet. Hun kom fra en frigjørende forkynnelse på bedehuset på sitt hjemsted som fokuserte på Guds nåde. På bedehuset på sitt nye sted ble hun svært overrasket. Der var nemlig talerstolen dekorert med «de ti bud».

En bitter kamp

Forholdet mellom lov og nåde har vært et brennende spørsmål helt fra apostlenes dager. Overgangen fra lovens tidsalder, som endte med Golgata, til nådens tidshusholdning, var ingen plutselig og begivenhetsløs overgang, men en bitter kamp. Det var ikke lett for en troende jøde, oppdratt under lovens bud og forordninger, uten videre å godta det nye nådens budskap, som før pinse verken var fullt åpenbart eller kjent.

Vi er i ferd med å miste høytidene

Apostelen Paulus hadde fått sitt oppdrag fra Gud – og budskapet var om Guds nåde; frelse ved tro, helt uten lovgjerninger. Jødene som var Guds eget utvalgte folk, betraktet hedningene som hunder. Den eneste måten disse hedninger kunne bli frelst på, var ved å bli jødiske proselytter og la seg omskjære og holde Mose lov. Derfor, da Paulus kom og forkynte frelse for hedningene, ble han møtt med voldsom motstand fra disse lovlærerne.

Paulus lærte at mennesker blir frelst bare ved å tro evangeliet, helt uten omskjærelsesseremoni og lovgjerninger. Frelsen er ikke et spørsmål om lov og nåde, men den er et spørsmål om lov eller nåde, for den kan ikke være begge deler.

Rom 11,6: «Og er det ved nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers er ikke nåden lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde. Ellers er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning.»

Nåde pluss ingenting

Nåde er den ufortjente godhet som en hellig Gud viser mot helt gjennom syndige og ruinerte menneske. Nåde, det er alt for ingenting. Nåden løfter den dypest falne synder til den høyeste plass i Himmelen. Nåden er utelukkende Guds verk! Legges det til så mye som et fnugg av gjerninger, fortjeneste eller menneskelig rettferdighet eller anstrengelse, opphører det å være nåde.

Ef 2,8-9: «For av nåde er dere frelst ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.»

2 Tim 1,9: «Det er han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av.»

Død for loven

Gal 2,19: «For ved loven døde jeg for loven, for at jeg skulle leve for Gud.»

For et veldig uttrykk. Paulus sier ikke at loven er død. Langt ifra, men han sier: «Jeg er død for loven.» Han taler om Guds hellige ukrenkelig lov, medregnet budene skrevet på steintavler, og sier: Når det gjelder denne loven er jeg død. I lovens øyne eksisterer jeg ikke lenger i det hele tatt. Loven regner ikke med min eksistens. Loven er ikke død. Den er meget levende. Den forbanner fremdeles. Den fordømmer fremdeles synderen, den er fremdeles i dødens tjeneste og forlanger at overtredere skal dø. Men, sier Paulus, når det gjelder loven kan den ikke røre meg. Jeg er ved loven død for loven.

Dalende frivillighet

Rom 7,4: «På samme måte, mine søsken, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen. Han som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.»

Rom 6,14: «Synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.»

Prekestolen på Golgatas fjell

Det er viktig å ha talerstolen på rett sted. Vi må ikke ha talerstolen på Sinai berg, men på Golgatas berg. På Sinais fjell fokuseres det på lovens tavler og hva vi må gjøre. På Golgatas fjell fokuseres det på hva Jesus har gjort for oss og der formidles Guds kjærlighet, nåde, håp og tro fra Jesu kors. Vi forkynner alt Guds ord, men i evangeliets ånd. Jesus kom med nåde og sannhet, ikke sannhet og nåde. Nåden kommer alltid først!

Hva er forskjellen mellom loven og nåden?

• Loven forhindrer – Nåden inviterer og gir.

• Loven fordømmer synderen – Nåden forløser synderen.

• Loven sier gjør – Nåden sier: Det er gjort.

Loven sier: Vær fortsatt hellig – Nåden sier: Det er fullbrakt.

• Loven forbanner – Nåden velsigner.

• Loven slår synderen i hjel – Nåden gjør synderen levende.

• Loven lukker hver munn innfor Gud – Nåden åpner hver munn til å prise Gud.

• Loven fordømmer det beste menneske – Nåden frelser det verste menneske.

• Loven sier: Betal det du skylder – Nåden sier: Jeg tilgir deg alt.

• Loven sier: Syndens lønn er døden – Nåden sier: Guds gave er evig liv.

• Loven sier: Den sjel som synder skal dø – Nåden sier: Tro og lev.

• Loven åpenbarer synd – Nåden soner for synd.

• Loven gir syndens erkjennelse – Nåden gir forløsning for synd.

• Loven ble gitt ved Moses – Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

• Loven krever lydighet – Nåden gir kraft til å lyde.

• Loven ble skrevet på steiner – Nåden er skrevet på hjertets tavler.

• Loven ble tatt bort i Kristus – Nåden forblir til evig tid.

• Loven legger oss i trelldom – Nåden setter oss inn i Guds barns frihet.

Jeg har satt søkelys på to fjell i dag, og hvor vi skal være i forhold til dem. Som avslutning vil jeg nevne at det finnes flere fjell beskrevet i Bibelen. Blant annet det fjellet hvor Jesus tok avskjed med sine disipler.

Underordne dere hverandre

Matt 28,16: «Så dro de elleve disiplene av sted til Galilea, til det fjell der Jesus hadde satt dem stevne.»

På det fjellet fikk disiplene ordre om å ta med seg evangeliet ut til hele verden.

Det ble også et viktig fjell. Fra det fjellet gikk budskapet om frelse og forsoning ut til hele verden. Det er det vi er med på gjennom Troens Bevis Verdens Evangelisering. Vi tror på fortsatt seierstider og innhøsting!