Hvilket samfunn ønsker vi oss?

I vinter og vår har den politiske debatten vært preget av debatten om abort. Sakens kjerne har vært den såkalte sorteringsparagrafen: paragraf 2c, tvillingabort og loven om tidlig ultralyd, eller at kvinner kom til å miste råderetten over sin egen kropp som noen mente, og at tiår med kvinnekamp var forgjeves.

Lovene forenkler og gir muligheter for å abortere et barn som har lave odds for et langt og godt liv eller å ta fra en tvilling sin bror eller søster. Tankene på at dette er dagens allment aksepterte praksis er skremmende. Hvilket samfunn ønsker vi oss?

Per i dag fødes det under 30 barn med Downs syndrom hvert år i Danmark. Tallet på barn som blir født med Downs syndrom har blitt lavere etter at alle danske kvinner blir tilbudt tidlig ultralyd i 2004. Leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, har tidligere sagt, på bakgrunn av erfaringen fra Danmark, at i det øyeblikket en test er tatt, er også barnets skjebne bestemt.

Det viser seg også når man ser på tallene at 90 prosent av de som oppdager at de bærer på et barn med Downs syndrom, velger å ta abort. Alle ønsker et samfunn med mennesker med Downs syndrom, men svært få vil bære det frem.

Du husker kanskje Marte Wexelsen Goksøyr som møtte opp i en T-skjorte med påskriften «utrydningstruet» på Stortinget. Opp gjennom historien har man sett folkemord mot de som er annerledes. Det var nazistene mot jødene, folkemordet i Rwanda, folkemordet i Bosnia og folkemordet i Kambodsja - for å nevne noen. Her ble grupper av mennesker forsøkt utryddet fordi de ble sett på som mindre verdt.

I dag er det ikke bare mennesker med Downs syndrom det blir færre av. Dyr og planter dør også ut, sjeldnest fordi de blir utryddet bevisst, men oftest fordi klimaet de er avhengig av forandres. Slik er det også for mennesker med Downs syndrom i vårt samfunnsklima. Vi har et samfunn som ser fordelene av at de ikke blir født, fremfor deres menneskeverd.

Parallelt med at evolusjonsteorien tok form, oppstod sosialdarwinismen – troen på at vi alle er deltakere i et mesterskap, der pokalen er livet og muligheten til å føre sin slekt videre. Denne ideologien har tydeligst blitt institusjonalisert under nazismen i Tyskland.

Da ble millioner av mennesker med uønskede egenskaper massakrert, men ut fra evolusjonistiske perspektiv er det umulig å se hvilke egenskaper som klarer seg best. Er det sterke mennesker, er det oppofrende mennesker eller egoistiske mennesker, som er best egnet til liv?

Ingen vet hvilke egenskaper som favoriseres i survival of the fittest, og det bygger opp under min overbevisning om at vi mennesker ikke kan bestemme hvem som er mest verdt eller hvem vi vil legge til rette for at skal få leve.

Hvilken holdning norske politikere har til personer med Downs syndrom kan best illustreres med tidligere statsminister Jens Stoltenbergs lovnader i NRKs dokumentar Bare Marte fra 2006. Foran kamera sa han at den daværende regjeringen ikke kom til å gjøre det lettere å ta abort basert på indikasjoner på Downs syndrom. I samme dokumentar sier han også at de ikke ville gjøre det enklere å avdekke Downs syndrom.

Denne lovnaden holdte han i underkant av fem år, til loven om tidlig ultralyd for norske kvinner ble undertegnet i 2011. Folkehelseinstituttet fikk i samme omgang i oppgave å utrede tidlig ultralyd, og de konkluderte med at det ikke var noen helsemessig gevinst, aborttallene ville kunne øke og det ville fordoble utgiftene til sykehusene.

Vårt samfunn er blitt et samfunn der vi gjør minoriteter mindre.

– Der vi snakker om toleranse, men ikke klarer å tolerere annerledeshet.

– Der det bestemmes at de menneskene som er mest fornøyde, og som har en diagnose vi legger til rette for å oppdage, kan fjernes fra samfunnet.

– Der vi redder regnskog, men ikke foster med en potensiell sykdom eller ulikhet. Vi har et samfunn der vi er for likeverd og likestilling, men tar vernet fra de som ikke kan beskytte seg.

På en dag som i dag, dagen etter frigjøringsdagen, hvor vi feirer avslutningen på fem år med industrialisert massemord på mennesker med feile egenskaper og opphav, så må vi fortsette arbeidet med å gi Norge et samfunnsklima som setter pris på annerledeshet og mangfold.

Hvilket samfunn ønsker vi oss? Jeg ønsker meg et samfunn der alle blir sett på som like mye verdt og der vi viser toleranse og respekt.