Debatt
«Hvis folk gjør som de får beskjed om på The Send, vil terapirommene fylles i årene som kommer»
Jeg er en av få kritiske stemmer til kristenfestivalen The Send i offentligheten. I hvert fall her i regionen. Da The Send kom til Rogaland bestemte jeg meg for å delta med et åpent sinn.
Publisert
Sist oppdatert
I et intervju i Stavanger Aftenblad med oppfølgningsansvarlig for The Send ble det sagt, «Det er uhyre lite press her, men mange invitasjoner og muligheter».
På The Send-samlingen bet jeg meg merke i et knippe uttalelser fra scenen:
Annonse
«Jesus is either everything to you or nothing to you.»
«He has to be everything.»
«Be affected so deeply that you give everything for the gospel.»
«Dette er kvelden som vil påvirke framtiden din.»
Uhyre lite press?
Det er et voldsomt maktmiddel talerne på The Send har når de snakker om Jesus og evangeliet på denne måten. Når det er enten – eller, svart eller hvitt.
Når man som tilhører kjenner på at enten så er jeg for eller mot misjon, enten så er jeg for eller mot evangeliet - hvilket valg har man da? Og hvis jeg ikke er for Jesus, og for evangeliet, hva er jeg da?
Det er ikke bare litt press på tilhørerne når det er snakk om å gi alt for Jesus eller ingenting. Presset er massivt, for her må du for all del velge riktig og gjøre det predikantene sier, og det du tror de formidler at Jesus vil. Du må ikke tenke feil, velge feil eller føle feil.
Annonse
For da ødelegger du for Jesu verk. For dette er generasjonen som er «all in» og du er en del av den generasjonen. Jesus har kalt deg, det er nå eller aldri. Dette er generasjonen som skal spre evangeliet, og hvis ikke vi er «all in», er sjansen forspilt.
På feil side av Jesus?
Alt handler om Jesus på The Send. Og det er alt eller ingenting. Ingen i salen ønsker å være på feil side av Jesus. Det betyr at du for all del ikke skal tenke kritisk om det du hører. Bare overgi deg fullstendig. Hva nå det betyr. Da går nok dette bra.
The Send er et ensrettet arrangement for å rekruttere til konkrete oppgaver, og formålene er gode, det skal ikke stå på det. Det er effektivt, det funker, for de som lytter responderer positivt til oppgavene og gir penger til misjonen.
Det er nettopp for denne hensikten at The Send-konseptet ble rendyrket. Og da er det ikke plass til tvil eller avvikende meninger.
Spørsmålet er hva denne todelingen av verden, å enten være for eller imot, gjør med oss mennesker?
Er det i det hele tatt mulig å ivareta et helhetlig menneskesyn med et slikt enten - eller-syn på seg selv og virkeligheten?
Enten er det jeg føler fra Jesus, eller fra min egen egoisme, eller kanskje til og med fra djevelen?
Annonse
Mennesker er mer enn roboter, som i dette tilfellet skal programmeres til gode formål og evangelieformidling. Vi er mennesker som trenger å leve i en verden der ikke alt er svart-hvitt, hvis vi skal ha det godt.
Jeg kan velge noe, og velge bort noe annet fordi jeg ønsker det, ikke fordi Jesus vil det. Jeg vil påstå at det ikke er mulig å ha god helhetlig helse i et liv oppdelt i enten - eller.
Vi er ikke på plass, vi er underveis. Vi er uferdige, og vi famler, vi tviler og det er greit. For vi er mennesker.
En alt-eller-ingenting-Jesus er ikke en god Jesus å leve med. For livet er ikke svart eller hvitt, det er sammensatt og komplisert, vi føler ikke én ting, men mange.
Vi er ikke på plass, vi er underveis. Vi er uferdige, og vi famler, vi tviler og det er greit. For vi er mennesker.
De skråsikre appellene på The Send rommer ikke menneskelivet og kan i verste fall virke dehumaniserende for den som prøver å etterleve dem. Skråsikkerhet gir ikke rom for å tvile eller for å utforske hvem jeg er, hva livet er og hvem Gud er i mitt liv.
Livet er uoversiktelig, men vakkert
I ungdommen lærte jeg om en bestemt type holdning man burde ha til forkynnelse. Det er som å spise fisk, ble det sagt. «Kast fiskebeina, spis fisken».
Men hva, i denne sammenheng, er fisken og hva er beina? På The Send er en svart-hvitt-forkynnelse beina, ikke fisken.
Annonse
Påstand: Hvis mennesker prøver å etterleve svart-hvitt-appellene på The Send vil sjelesorgs- og terapirommene fylles i årene som kommer for å rydde opp i livet som ikke ble «all in».
Forhåpentligvis finner flere ut at livet er uoversiktlig, men vakkert. Det finnes mye vondt, men det finnes også kjærlighet som vi kan dele midt i en sammensatt virkelighet.
Håpet er at de som kommer til terapirommet og sjelesorgsrommet vil få den hjelpen de trenger til å finne sin stemme.
Det er prisverdig når et menneske ut fra kall og lengsel ønsker å leve for Jesus og utgjøre en forskjell i verden. Det er noe helt annet når et helt mangfold av ungdommer samles for å høre ett budskap, ett kall, og én måte å gjøre det på.
Viser ikke historien oss også at massemønstringer aldri har skapt varig og sunn endring i livet til de som deltok? Det virker ikke som man har lært av fortiden.
