Hvis ikke menneskelivet, hva er verdt å kjempe for da?
Vår felles utfordring er: Hvordan kan vi hjelpe mennesker i dette landet til å se at alle mennesker har en verdi, helt uavhengig om de er født eller ufødt, frisk eller syk, ung eller gammel?
Menneskeverdet trues på flere områder i vårt eget land. Barnet i mors mage er spesielt utsatt og behøver et styrket rettsvern. Visjonen vi jobber etter i Menneskeverd er «et samfunn som prioriterer livsrett, likeverd og livshjelp høyest». Å være en stemme for de stemmeløse, og å bidra til at mennesker i sårbare faser av livet får et styrket vern, er noe av det viktigste vi kan gjøre. Hvordan vi behandler våre medmennesker, sier mye om hvilken retning vi går i som samfunn.
Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik.
Annonse
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Det er en stor urett at barnet i mors mage er helt uten rettsvern de første 12 ukene av graviditeten. Fram til uke 22–23 råder et gradert rettsvern, der barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt. Med tidlig ultralyd og blodprøver kan vi finne ut mye om barnet før det er født, noe som gjør at mennesker stadig stilles inn for nye dilemmaer og vanskelig valg.
Menneskeverd jobber med å formidle biologiske sannheter og reelle fakta om hva som skjer med fosteret tidlig i svangerskapet. Det er et biologisk faktum at den genetiske koden settes i befruktningsøyeblikket, dette er livets startpunkt. Vi må hjelpe mennesker til å se at barnet er uendelig verdifullt helt fra den tidlige start! Visste du at hjertet til barnet i mors mage begynner å slå etter bare 21 dager?
«Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet», sier FNs menneskerettigheter, men dette er dessverre ikke en selvfølge før barnet er født. Vi setter så alt for lett et skille mellom hva slags rettigheter barnet har før og etter fødsel.
Den medisinske utviklingen går i hurtig tempo, og de teknologiske fremskrittene innenfor bioteknologi er så raske at den etiske refleksjonen ikke følger med. Den henger alltid etter. Gjennom tidlig ultralyd og blodprøver av mor, kan vi i dag få vite det meste om barnets egenskaper allerede i mammas mage. Men er det et gode?
Bioteknologirådet har fått i oppdrag av helse- og omsorgsministeren å gi råd til revideringen av bioteknologiloven. Denne våren skal de blant annet ta stilling til hvordan vi skal regulere bruken av assistert befruktning, fosterdiagnostikk, gentester og genterapi i Norge.
Menneskeverd er opptatt av å reflektere over konsekvensene av hva vi gjør, slik at vi som samfunn blir bevisst ringvirkningene av våre valg. Vi er alle opptatt av at teknikken skal brukes til det gode for menneskene. At etikken skal styre teknikken, ikke motsatt. Dessverre ser vi at utviklingen innenfor medisinsk forskning ikke nødvendigvis ivaretar menneskeverdet på den måten vi som samfunn burde. Det ville være alarmerende dersom helsemyndighetene skulle finansiere og oppfordre til en systematisk leting etter diagnoser som Down syndrom, der den eneste behandlingen er å fjerne barnet med kromosomfeilen.
Annonse
Norge bør gå foran som et godt eksempel for andre land i å vise i praksis at alle mennesker har lik verdi, uansett funksjonsnivå og egenskaper. Her er sammenhengen mellom ufødt og født liv viktig. Undersøkelser og fjerning av fostre på grunn av sykdom og avvik, speiler samfunnets syn og holdninger til sykdommer og diagnoser.
Vi har stor forståelse for at noen har det så tøft at de ikke orker tanken på å leve. Men da er det desto viktigere at vi som samfunn og helsevesen blir bedre på å hjelpe mennesker i utfordrende situasjoner, og ikke tilby dem en dødssprøyte.
Vi må møte ønskene om dødshjelp med et enda sterkere fokus på livshjelp: God smertelindring, kommunikasjon, pleie og omsorg. Vi må bekrefte hverandres menneskeverd, spesielt når vi ikke klarer å kjenne på den verdien vi har selv.
Det er ikke bare politikere, fageksperter, beslutningstakere og oss som organisasjon som har som oppgave å verne om menneskelivet. Det har vi alle et ansvar for. vi ikke kjemper for menneskelivet, hva er verdt å kjempe for da? Jeg vil oppfordre dere til å stå opp for andre, for de mest sårbare, for menneskelivet når det er som skjørest. Et liv har en uendelig verdi.
Teksten er en forkortet utgave av Liv Kjersti S. Thoresens innlegg under Oslo symposium i går.
